Her finner du vårt oppgavehjelp til eksamen i Politikk og menneskerettigheter fra våren 2023, med det norske politiske systemet som tema. På de neste sidene finner du veiledningen vår til å løse de to oppgavene, samt en gjennomgang av de fire vedleggene:
Utdrag
Under kan du lese et utdrag av oppgavehjelpen vår fra Oppgave 1:
I vedlegg 3 ser vi at unge mellom 20-24 år i mindre grad deltar ved valg enn andre aldersgrupper. Eksempelvis deltok bare 65,4% av de mellom 20 og 24 år ved valget i 2021.
Helt overordnet er det et problem, siden unge i mindre grad er representert på Stortinget, når valgdeltagelsen er lavere. Det gir unge mindre innflytelse over den politikken som føres. Unge har andre prioriteringer og problemer enn andre aldersgrupper. Eksempelvis vil nåtidens unge i høyere grad oppleve klimaendringenes konsekvenser enn de politikerne som sitter på Stortinget nå. Det er derfor et problem at de unge er mindre representert, siden mange av de beslutningene som tas på Stortinget har konsekvenser mange år fremover i tid.
Man risikerer også at det dannes en ond sirkel, hvor en mindre valgdeltagelse fører til dårligere representasjon på Stortinget, som igjen fører til at de unge ikke kan identifisere seg med politikerne, noe som får valgdeltagelsen til å synke ytterligere. Hvis man føler at beslutningene som tas av Stortinget bare gagner eldre generasjoner og at man ikke blir lyttet til fordi man er ung, så synker motivasjonen for å stemme.
Den lave valgdeltagelsen blant unge er også et problem, siden det er de som skal føre demokratiet videre. Det er i ungdommen vanen med å stemme skal etableres. Hvis denne vanen ikke blir etablert, så vil valgdeltagelsen sannsynligvis synke i fremtiden. Lav valgdeltagelse er et generelt problem, noe vi utdyper årsaken til i neste avsnitt.
Lavere valgdeltagelse betyr imidlertid ikke at de unge slett ikke deltar i samfunnet. Det kan være at de i større grad er aktive ved å delta i demonstrasjoner, frivillige organisasjoner og underskriftskampanjer.
I tillegg kan vi se at unges valgdeltagelse til kommunestyre- og fylkestingsvalg faktisk steg med over 10 prosentpoeng fra 2015 til 2019. Det indikerer at unge er engasjerte i politikk, men at de kanskje er mer investerte i lokalpolitikk.
Synkende valgdeltagelse
Vedlegg 3 og grafen viser begge at det har vært en liten reduksjon i valgdeltagelsen ved stortingsvalg. Det er en utfordring for det norske demokratiet, siden beslutningene som tas på Stortinget er mindre representative når færre stemmer. Det reduserer beslutningenes legitimitet. I tillegg er det avgjørende for et demokrati at borgerne føler at stemmene deres blir hørt og at de har mulighet til å påvirke politikken.
