Språk

Språket har en humoristisk tone

Språket i «Piken og eneboeren» har en humoristisk tone. Humoren kommer i stor grad av at novellen beskriver tabuiserte emner som sex, begjær og religionskritikk. Novellen er vågal, men på en listig, indirekte måte. Det forbudte, seksuelle innholdet blir ikke beskrevet åpent, men derimot gjennom en rekke religiøse metaforer. 

Novellens språk får mye humor ut av denne dobbelttydigheten, hvor religiøs fromhet blir et dekke for seksuelt begjær. Avslutningen understreker at novellen er svært bevist sin egen morsomhet. Alibechs nye tjenestepiker ler ustyrlig da de hører om sammenblandingen av kristendom og sex, som er grunnlaget for novellens humoristiske billedspråk:

Damene ville vite hvordan hun hadde båret seg at, og piken fortalte. Da begynte damene ...