Budskap og moral
Tekstens budskap er at forskjellen mellom rik og fattig er urimelig
Det kan godt kreve en del tolkningsarbeid for å finne frem til budskapet i en litterær tekst. Noen ganger er budskapet veldig åpenlyst. Det er tilfellet i «Den lille Pige med Svovlstikkerne». Her kommer fortelleren med flere direkte kommentarer som forteller oss hva som er budskapet i teksten.
I presentasjonen av den lille piken står det, for eksempel, «Ingen havde den hele Dag kjøbt af hende; Ingen havde givet hende en lille Skilling; sulten og forfrossen gik hun og saae saa forkuet ud, den lille Stakkel!» Dermed ser vi klart og tydelig at fortelleren har sympati for piken. Budskapet er altså umiddelbart at piken er en stakkar som det er synd på, men det er også et annet budskap i teksten. Det henger sammen med det første budskapet, men det stikker litt dypere.
I løpet av teksten hører vi om pikens forskjellige forestillinger om hvordan det må være inne i de husene hun sitter utenfor. Her blir det klart at det er en kontrast mellom pikens fattigdom og andre menneskers rikdom. Pigen mangler de mest elementære ting som varme, mat og omsorg, mens det later til å være lunt og hyggelig i de husene hun ser for seg. Hun tenker blant annet på et juletre hun har sett hos «den rige Kiøbmand».
Dermed opplever vi som lesere at kontrasten mellom pikens fattigdom og de andres rikdom er urimelig. Det virker dypt urimelig at hun fryser ihjel rett utenfor de husene der hun drømmer om å bli varm og spise seg mett. Det virker også urimelig at det ikke er noen som hjelper den lille piken, selv om hun helt tydelig har behov for hjelp.
Tekstens budskap er derfor at forskjellen på rik og fattig er urimelig. Det er vanskelig å forstå at det ikke er noen som tar seg av den lille piken. Hun er overlatt til seg selv, men har ingenting utover en bunt med svovelstikker som hun tenner for å holde varmen. I det hele tatt virker det brutalt at det stort sett ikke er noen kontakt mellom piken og samfunnet som omgir henne. Vi hører kun om en gutt som stjeler tøflene hennes, og så hører vi en ko...
