Sjanger

«Piken med svovelstikkene» har noen få, men klare eventyrtrekk

Det er ikke så mange klassiske eventyrtrekk i «Den lille Pige med Svovlstikkerne». Faktisk blir teksten noen ganger omtalt som en «novelle» eller bare en «historie», fordi de realistiske trekkene er sterkere enn eventyrtrekkene. Det er dessuten det samfunnskritiske budskapet om hvor dårlig de fattige blir behandlet, som har betydd at noen lesere oppfatter teksten som en novelle. H.C. Andersen utga dog «Piken med svovelstikkene» som et eventyr. Den var opprinnelig en del av bind 2 av samlingen Nye Eventyr fra 1848.

Fortellingen har da også flere klare eventyrtrekk, blant annet bruken av repetisjoner og kontraster som vi kjenner fra folkeeventyr. Her repeteres bestemte formuleringer, og hovedpersonen settes ofte på en rekke prøver som grunnleggende sett ligner på hverandre. Dermed bygges handlingen opp om en slags gjentakelser. Folkeeventyr bruker også mange kontraster. Det kan være kontraster i persongalleriet, hvor det, for eksempel, er onde og gode krefter, eller det kan være kontraster i miljøet, hvor det, for eksempel, er stor, farlig skog på den ene siden og et lite, trygt hjem på den andre.

I fortellingen om den lille piken er det én bestemt handling som skjer fem ganger. Det er den handlingen der piken tenner én eller flere svovelstikker for å holde varmen, og for å se noe positivt for sitt indre blikk. Fortelleren nevner ikke antall ganger, men det blir markert i teksten at det er snakk om en repetisjon.

Allerede da hun tenner den første svovelstikken kan vi ane at dette er starten på et spesielt hendelsesforløp. Det skyldes den detaljerte beskrivelsen av selve prosessen. Fortelleren repeterer, for eksempel, lyden av svovelstikken når den blir strøket mot veggen og antennes. Vi hører også både o...