Personkarakteristikk
Den lille piken er utstøtt og lengtende
Hovedpersonen i «Piken med svovelstikkene» er utstøtt. Det kan vi se ut fra beskrivelsene av utseendet hennes samt tankene og handlemåten. Hun er utstøtt på flere måter. På starten av fortellingen hører vi om hvordan de andre barna på gaten støter henne fra seg. Her beskrives det hvordan ”en Dreng” løper med den ene tøffelen hennes. Den andre har forsvunnet, så nå må piken gå omkring med bare ben i vinterkulden.
Det understreker hvor utsatt og utstøtt hun er. Det fremhever fortelleren også i avsnittet som følger, der kontrasten mellom piken og samfunnet rundt er med til å karakterisere henne:
Der gik nu den lille Pige paa de nøgne smaa Fødder, der vare røde og blaa af Kulde; i et gammelt Forklæde holdt hun en Mængde Svovlstikker og eet Bundt gik hun med i Haanden; Ingen havde den hele Dag kjøbt af hende; Ingen havde givet hende en lille Skilling; sulten og forfrossen gik hun og saae saa forkuet ud, den lille Stakkel! Sneefnokkene faldt i hendes lange gule Haar, der krøllede saa smukt om Nakken, men den Stads tænkte hun rigtignok ikke paa. Ud fra alle Vinduer skinnede Lysene og saa lugtede der i Gaden saa deiligt af Gaasesteg; det var jo Nytaarsaften, ja det tænkte hun paa.
Her blir det tydelig hvordan piken ikke er en del av samfunnet. Hun går på nakne føtter, som er røde og blå av kulde. Dermed skiller hun seg fra alle de andre i byen, som har ordentlige sko på. Vi hører også at det ikke er noen som kjøper svovelstikkene hennes eller tar seg godt av henne.
Dessuten blir håret hennes beskrevet som vakkert, og dermed fremstår hun som en vakker liten pike. I det hele tatt skaper karakteristikken dermed sympati for henne.
Hun er altså helt alene og overlatt til seg selv i den store, barske byen. Fortelleren understreker hvordan hun er sulten, fryser og ser kuet ut, altså undertrykt. Det er derfor ikke så rart at hun tenker på lukten av gåsestek og på de lysende vinduene. Hun drømmer tydeligvis om å kunne gå rett inn i et av de varme husene og spise seg mett. Det er også tydelig at drømmen ikke kan bli virkelighet, for det er ingen som ser henne eller tar seg av henne.
Piken drømmer ikke om å komme hjem til sin egen familie. Hjemme hos foreldrene hennes er det nemlig veldig kaldt, og hun vil helt sikker bli slått om hun kommer hjem uten å ha tjent penger. Piken er med andre ord utstøtt blant de andre gatebarna, av samfunnet og av sine egne foreldre.
Den eneste personen som har tatt seg godt av henne er mormoren, men mormoren er død. Det forsterker pikens opplevelse av å være alene og utstøtt. Det forklarer samtidig hvorfor hun er så opptatt av å tenke på døden. Det ser vi mot slutten av eventyret, da hun ser et stjernesku...
