Komposisjon

Teksten avviker fra hjemme-ute-hjem-modellen

Mange eventyr starter med at historiens hovedperson er hjemme. Deretter beveger personen seg ut på en reise der han eller hun gjennomgår en form for utvikling. Reisen kan sammenlignes med overgangen fra barn til ung og deretter voksen, og inneholder som regel tre eller flere prøvelser. Til slutt vender hovedpersonen tilbake til hjemmet. Denne oppbyggingen eller komposisjonen kalles hjem-ute-hjem-modellen.

Det finnes noen eventyr som ikke følger denne klassiske måten å bygge opp et eventyr på. Dette gjelder spesielt kunsteventyr. "Den lille pige med svovlstikkerne" er ett slikt tilfelle. Piken starter ikke med å være hjemme, og hun ender heller ikke med å komme hjem. Derimot er hun "ute" fra start til slutt. Faktisk hører vi at hun ikke våger å vende hjem til foreldrene sine fordi hun ikke har solgt noen svovelstikker, og heller ikke har tigget til seg noen penger. Hun er redd for at faren hennes vil slå henne. Dessuten er det også kaldt hjemme hos henne. Hun vil derfor heller bli ute i byen, selv om det er enda kaldere der.

Vi kan godt si at piken på en måte vender hjem til slutt. Her flyr hun opp til Gud sammen med den avdøde mormoren sin. Mormoren beskrives som ”den eneste, der havde været god mod hende”. Mormoren er altså en person som den lille piken er trygg på. Med andre ord føler den lille piken seg hjemme hos mormoren.

På slutten føler hun seg også hjemme hos Gud, for her er det ”ingen Kulde, ingen Hunger, ingen Angst”. Alt det som plager den lille piken mens hun går rundt i den kalde byen og når hun er hjem...