Fortellerteknikk

Den allvitende tredjepersonsfortelleren viser et sosialt engasjement.

I H.C. Andersens eventyr er fortelleren stort sett alltid en allvitende tredjepersonsforteller. Utover det er det dog forskjellig hva som kjennetegner hans fortellere. De er ofte ertende og ironiske, andre ganger er de alvorlige og oppriktige. Det er for det meste det siste som er tilfelle i «Piken med svovelstikkene». Her virker fortelleren oppriktig interessert i å vise oss de vanskelige livsvilkårene til den fattige piken.

Fortelleren gjør mye ut av å vise kontrasten mellom den fattige piken ute i kulden, og den rikdommen og overfloden som befinner seg inne i de varme husene. Det peker i alle fall på at fortelleren i eventyret viser et sterkt sosialt engasjement, der det er uunngåelig at vi for sympati for den lille piken.

Fortelleren fokuserer spesielt på den lille piken. Det er både pikens ytre og indre som er i fokus gjennom teksten. Dermed kunne vi få den tanken at fortelleren er personbundet. Det vil si at fortellerens perspektiv er bundet til synsvinkelen til den lille piken. Eventyrets forteller har dog ekstra kunnskap, og viser flere ganger evner til å heve seg over pikens synsvinkel. Det ser vi blant annet i fortellerens kommentarer om piken, som er preget av medlidenhet. Det gjelder kommentarer som ”men hvad kunde det hjælpe!” og ”den lille Stakkel!”.

Der er dog ett sted i teksten der det blir helt tydelig at fortelleren er allvitende. Det er helt på slutten av eventyret, da piken nettopp har flydd opp til Gud sammen med mormoren sin. Her beskriver fortelleren først liket av den lille piken, og konstaterer at hun er ”frosset ihjel den sidste Aften i det gamle Aar”. Deretter hører vi hva folk på gaten sier ved synet av piken: ”Hun har villet varme sig! sagde man; Ingen vidste, hvad smukt hun havde seet, i hvilken Glands hun med gamle Mormoer var gaaet ind til Nytaars Glæde!”

Her viser fortelleren sin evne til å vurdere hva folk i byen vet og ikke vet. Dermed viser fortelleren at han ar en evne til å vurdere folks reaksjon, slik kun en allvitende forteller kan. Samtidig holder fortelleren fast på sitt fokus på den lille piken og hennes indre opplevelser i dødsøyeblikket. Denne evnen til å kombinere det allvitende overblikket med innlevelse i pikens opplevelser er avgjørende for vårt inntrykk av at fortelleren er oppriktig engasjert i pikens skjebne.

Fortelleren benytter seg av kommentarer

Det brukes fortellerkommentarer i ”Den lille Pige med Svovlstikkerne”. Det vil si at det er steder i teksten der fortelleren forholder seg direkte til personene, hovedsakelig den lille piken. I innledningen er det to klare eksempler på fortellerkommentarer. Den første kommentaren kommer som en del av fortellerens beskrivelse av de store tøflene piken har fått hjemme:

ja hun havde jo rigtignok havt Tøfler paa, da hun kom hjemme fra; men hvad kunde det hjælpe! det var meget store Tøfler, hendes Moder havde sidst brugt dem, saa store vare de, og dem tabte d...