Romanen er filmatisert flere ganger.
Analysehjelpen hjelper deg med utvalgte elementer i romanen. Vi anbefaler at du starter med arbeidsspørsmålene våre.
Hunden som symbol på Glahns trofasthet
Det meste av romanen igjennom følges Glahn av sin trofaste følgesvenn, jakthunden Æsop. Da han skal reise fra Nordland, ber Edvarda ham om å få hunden som et minne om ham. Det provoserer Glahn, som til det siste hadde håpet at hun ville be ham om å bli. Heretter er det som om Glahn ser seg selv i hunden:
Æsop, Æsop, hun vil pine deg! For min skyld vil hun piske deg, kanskje også kjæle for deg, men iallfall piske deg i tide og utide og aldeles forderve deg …. Jeg kalte Æsop til meg, klappet den, la våre hoder sammen og grep min børse. Den begynte allerede å piste av glede og trodde at vi skulle på jakt. Jeg la atter våre hoder sammen, satte børsepipen mot Æsops nakke og trykket av. Jeg leiet en mann til å bringe Æsops lik til Edvarda.
Han forestiller seg at Edvarda vil være like så lunefull overfor hunden som hun har vært overfor ham. Han kunne ha latt være å gi henne hunden. Men han velger å skyte den og få liket av den levert til henne. Det er en makaber og hånende handling, som skal såre Edvarda.
Hunden er et kjent symbol på trofasthet. Derfor kan vi tolke Æsop som et bilde på den trofastheten Glahn har overfor Edvarda. Selv om han er sammen med andre kvinner, tilhører hjertet hans henne. Da hun avviser ham, velger han å «drepe» trofastheten sin, og kutter dermed forbindelsen mellom dem for alltid.
Det er noe intimt og uhyggelig over måten Glahn plasserer hodet sitt tett på hundens, og dermed børsemunningen. Vi kan derfor tolke drapet på hunden som et frempek om Glahns egen død. En dag vil han nemlig få jaktpartneren sin til å skyte ham i India, så han - i likhet med Æsop - kan slippe å pines av Edvarda.
