Denne oppgavehjelpen er rettet mot deg som skal skrive en resonnerende tekst der du gjør rede for talemålsutviklingen i Norge i dag, og reflekterer over hvordan musikk kan være med å påvirke denne utviklingen. Oppgavehjelpen bruker eksempler fra Sirkel Sags «Ørsta Rådhus» fra 2016, samt utdrag fra intervjuene med Frida Ånnevik i Møre-Nytt og Lars Vaular i «Hiphop blir norsk».
Oppgaven ble gitt til eksamen i norsk sidemål, høsten 2019.
Oppgave 4: Talemålsutvikling i Norge i dag
Vedlegg:
- Utdrag fra intervju med Frida Ånnevik i Møre-Nytt, 19.04.2018
- Utdrag fra intervju med Lars Vaular i «Hiphop blir norsk», NRK P3, 2017
- «Ørsta Rådhus» av Sirkel Sag, 2016
Skriv en resonnerende tekst der du gjør greie for talemålsutvikling i Norge i dag, og reflekterer over hvordan musikk kan være med på å påvirke denne utviklingen.
Kommentar: Du skal trekke inn relevant kunnskap om talemålsutvikling i Norge og bruke eksempler fra tekstvedleggene. Du kan også bruke andre eksempler du kjenner til.
I oppgavehjelpen gir vi deg inspirasjon til den resonnerende teksten din. Vi viser deg hvordan du kan reflektere over temaet og bruke Sirkel Sags «Ørsta Rådhus» og intervjuene med Vaular og Ånnevik i din egen besvarelse. Videre får du bakgrunnskunnskap om utviklingen av norsk talemål og bruken av dialekter i norske musikktekster. Til slutt kommer vi med noen eksempler på hvordan du kan sammenligne de tre tekstene.
Utdrag
Under kan du lese et utdrag af våres oppgavehjelp.
Musikken styrker det språklige mangfoldet
I Norge er språket vårt preget av mange forskjellige faktorer. Talemålet vårt avhenger blant annet av hvor vi er født, hvem vi omgås med og hvilken etnisitet vi har. Med «Ørsta Rådhus» viser Sirkel Sag at det språklige mangfoldet er en ressurs. Han leker med språket på en måte som viser at det er verdt å beholde forskjellene i dialektene våre, i stedet for å tilnærme oss hverandre.
Sirkel Sag skriver for eksempel teksten sin på nynorskpreget dialekt. Dette vil si at han hovedsakelig bruker det nynorske skriftspråket, men også fletter inn en rekke ord fra sin egen dialekt i teksten. Dialektbruken hans plasserer dermed teksten på det språklige kartet i Norge. Takket være bruken av den særegne vestnorske dialekten som Sirkel Sag bruker, kan vi anta at han er fra den vestlige delen av Norge.
Sirkel Sag viser også at vi ikke behøver å være redde for fremmedord i det norske språket. I første linje i «Ørsta Rådhus» skriver han at han «voks opp på en avant gard». Avantgard er opprinnelig fransk, og er en betegnelse for en nyskapende retning innen kunsten. Begrepet brukes også om foregangsmenn innenfor samfunnslivet og kulturen for øvrig. I teksten bruker Sirkel Sag det franske «avant» sammen med det norske ordet «gard». Dette skaper en ny betydning: Sirkel Sag har vokst opp på en nyskapende gård, kanskje fordi man der både kan rappe og være bonde?
