Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?

Her får du hjelp til å bruke artikkelen «Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?» i en resonnerende tekst om den språklige valgfriheten i norsk skriftspråk i dag. Artikkelen er skrevet av språkprofessoren Geirr Wiggen i 1997 og utgitt i bladet Språknytt. Vi gir først et sammendrag av teksten og noen ordforklaringer. Deretter utdyper vi hvordan artikkelen kan brukes til redegjørelse og refleksjon over valgfriheten i norsk skriftspråk i dag. 

Sammendrag

I artikkelen skriver Geirr Wiggen om valgfrihet i skriftspråkene, særlig i bokmål. Tradisjonen for valgfrihet går helt tilbake til da skriftspråkene ble skapt på 1800-tallet. Enkelte valgte å sette alle krefter inn på å skape landsmålet (nynorsk), et unikt norsk skriftspråk. Andre valgte gradvis å fornorske det danske skriftspråket, så det stemte bedre overens med norsk talemål. 

Underveis ble norske skrivemåter innført, først som valgfrie muligheter, slik at skriftspråket gradvis utviklet seg til bokmål, slik vi kjenner det. Valgfriheten gjør i dag at folk i alle landsdeler kan benytte et skriftspråk som ligger forholdsvis tett på talemålet deres. Imidlertid er det ikke alle som benytter seg av valgfriheten fordi det fortsatt eksisterer fordommer mot visse skrivemåter. Det gjelder særlig for bokmålsbrukere. 

Ordforklaringer

dansk-...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn