Oppgave 3 | Norsk sidemål | Vår 2020

Denne nettboken er Studienetts hjelp til å skrive en resonnerende tekst om den språklige valgfriheten i norsk skriftspråk i dag. Oppgaven stammer fra norsk skriftlig eksamen i sidemål våren 2020. 

Oppgave 3: Resonnerende tekst om den språklige valgfriheten i norsk

Vedlegg: 
- Geirr Wiggen: «Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?», 1997, utdrag 
- Oppslagsordet «vite», eksempel fra Bokmålsordboka-Nynorskordboka 
- Sigrid Folkestad: «Nedslående for Språkrådet», 2010, utdrag

I Norge har vi to offisielle skriftspråk og en rekke valgfrie former i både bokmål og nynorsk. Skriv en resonnerende tekst der du greier ut om den språklige valgfriheten i norsk skriftspråk i dag og reflekterer over hvorfor vi har en slik frihet. Bruk eksempler fra de vedlagte tekstene.

Kommentar: I denne oppgaven skal du bruke kunnskap du har om språkpolitikk og språkdebatt, og reflektere på en selvstendig måte. Du skal bruke eksempler fra de vedlagte tekstene, og du kan også trekke inn andre eksempler du kjenner.

Vi gir målrettet hjelp til å forstå og bruke tekstvedleggene til oppgaven. Det gjelder tekstene «Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?», «Oppslagsordet vite» og «Nedslående for Språkrådet». 

For alle de tre tekstene vi tar for oss, gir vi deg hjelp til hvordan du kan dra nytte av dem i redegjørelsen for norsk skriftspråk i dag. Dessuten foreslår vi noen ideer til refleksjon over hvorfor vi har denne språklige valgfriheten. På den måten legger vi opp til at du i hovedsak besvarer oppgaven gjennom arbeidet med tekstene. 

Dessuten har vi to sider som gir en mer generell forklaring til de overordnede momentene du skal ha med i den resonnerende teksten din. Det gjelder å redegjøre for emnet og gjøre deg relevante refleksjoner underveis. På disse sidene linker vi til relevante avsnitt for redegjørelsen og refleksjonen. 

Bakgrunnskunnskap

Som bakgrunnskunnskap til den resonnerende teksten din kan det være en god idé å lese litt om relevante deler av norsk språkhistorie. Du kan lese noen av de følgende avsnittene i Studienetts noter til språkhistorie:

Språkstriden på 1800-tallet

1917-reformen - første skritt mot samnorsk

1938-reformen – samnorskreformen

Sentrale trekk ved språksituasjonen etter 1945

1981-reformen – «liberaliseringsvedtaket»

Rettskrivingsreformen av 2005

Engelsk som dominerende språk

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Oppgave 3 | Norsk sidemål | Vår 2020

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.