Utvikling eller latskap

På denne siden gir vi deg et sammendrag av teksten «Utvikling eller latskap» og gjør rede for Kristin Fridtuns syn på talemålsutvikling. 

Sammendrag

Utdraget fra «Utvikling eller latskap» handler om Kristin Fridtuns syn på talemålsutviklingen i Norge. Teksten handler spesielt om Fridtuns egne opplevelser og erfaringer med talemålsutvikling. 

Fridtun forteller om den særegne dialekten hun hadde som barn. Hun snakket på samme måte som foreldrene sine og mormoren sin, som alle kom fra Hamar-området og derfor snakket hedmarksdialekt. På gamle videoklipp kan man tydelig høre de mange særpregene som dialekten hennes hadde. 

Da Fridtun begynte på skolen i sentrum av Elverum, endret språket hennes seg. Hun begynte å snakke mer som barna fra sentrum og skrive bokmål som hovedmål. Det betød at språket hennes mistet særpreget sitt fra hedmarksdialekten og ble til et bokmålsnært talemål. 

Til slutt konkluderer Fridtun med at hun ikke anså endringen av talemålet sitt som et tap da hun var barn: Det skjedde helt av seg selv uten at hun tenkte over det. I dag har hun en annen holdning: Hun synes det er en skam at hun nesten mistet dialekten din og dermed den språklige forbindelsen hun hadde til bestemoren og hjemstedet sitt. Hun forteller at hun er i dag er...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn