Oppgave 2 | Norsk hovedmål | Vår 2020

I denne oppgavehjelpen hjelper vi deg med å skrive en resonnerende tekst om Kristin Fridtuns syn på talemålsutviklingen i Norge og drøfter dialektenes verdi. Oppgaven ble gitt til eksamen i Norsk hovedmål våren 2020.

Oppgave 2: Resonnerende tekst om talemålsutvikling

Vedlegg:
– «Utvikling eller latskap?» av Kristin Fridtun, 2019

Skriv en resonnerende tekst der du gjør greie for Kristin Fridtuns syn på talemålsutvikling og drøfter om det har noen verdi å kjempe for å beholde dialektene i Norge.

Kommentar: Oppgaven er todelt. I den første delen skal du bruke eksempler fra tekstvedlegget. I den andre delen skal du drøfte på en saklig måte og bruke kunnskap om talemål og talemålsutvikling.

I oppgavehjelpen får du først bakgrunnskunnskap om talemålsutviklingen i Norge. Deretter gir vi deg støtte til hvordan du kan redegjøre for Kristin Fridtuns syn på talemålsutviklingen med utgangspunkt i teksten «Utvikling eller latskap?» fra 2019. Til sist viser vi hvordan du kan drøfte om det har noen verdi å bevare dialektene i Norge. På denne måten følger vi oppgaveformuleringen, som understreker at oppgaven skal være delt i en redegjørende del og en reflekterende del.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag av oppgavehjelpen vår:

Har dialektene våre spesiell betydning for identiteten vår?

I den resonnerende teksten din kan du drøfte om dialektene våre har en spesiell verdi. For mange er dialekten tett knyttet til identiteten. Det er ikke likegyldig om man nekter med inte, itte, ittj, ikkje eller ikke. Hver variasjon knytter en person til et spesielt sted i landet. Man er fra Innlandet hvis man sier itte, som Fridtun, og fra Trøndelag hvis man sier ittj. De små forskjellene markerer på den måten hvor vi er født og har vokst opp.

På den måten er dialektene med på å fortelle historien om oss som mennesker. Kristin Fridtun knytter for eksempel flatbygdmålet direkte til hjemstedet sitt og «det språket eg delte med bestemor mi». Derfor finnes det stor verdi i å kjempe for at beholde dialektene våre. De er en helt avgjørende del av identiteten vår. Det er et viktig argument for å beholde dialektene våre.

Men har dialektene våre virkelig så stor verdi? I bunn og grunn snakker vi jo alle det samme språket, nemlig norsk. Kanskje ville det derfor være mer effektivt og enklere med et felles bokmålsnært talemål?