Bakgrunnskunnskap
Her gir vi bakgrunnskunnskap om naturens funksjon i forestillinger om det norske. Vi har særlig fokus på de ideene om det norske som har med nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet å gjøre. Kunnskap om naturens funksjon i forestillingene om det norske er viktig fordi det er nettopp dette temaet du skal drøfte i den resonnerende teksten din. Dessuten kan du bruke bakgrunnskunnskapen som inspirasjon til å skrive en kort redegjørelse for temaet, som du kan plassere før drøftingen i oppgaven din.
Naturen som «norsk» i seg selv
Det er en utbredt forestillingen at naturen i Norge i seg selv er det mest norske som finnes. Denne oppfattelsen stammer særlig fra nasjonalromantikken, som var dominerende i Norge rundt 1840-1880. I denne forestillingen fungerer naturen som noe urnorsk som på en eller annen måte inneholder noe ekte og opprinnelig norsk. Derfor er det nesten slik at desto tettere kontakt man har med naturen, desto norskere er man.
Fra nasjonalromantikkens tid kommer også forestillingen om at bestemte landskap i landet vårt er spesielt norske. Dette gjelder spesielt områder med dype fjorder omkranset av høye fjell. I disse områdene som for eksempel Hardangerfjorden er det i større grad enn ellers mulig å få en fornemmelse av noe ekte ’urnorsk’. I denne forestillingen om det norske fungerer naturen som noe åndelig, og noe som har en dypere betydning enn bare å være fysisk natur.
