Tolkning av «Albertine»

Når du skal tolke «Albertine» av Christian Krohg, kan du se på formen, innholdet og på den kulturhistoriske sammenhengen. I det følgende skal vi se nærmere på form og språk, og innhold og tematikk i «Albertine». 

Form og språk i «Albertine»

I dette avsnittet ser vi på form og språk i tekstutdraget fra «Albertine». Vi konsentrerer oss om åpningen, fortellerstemme og synsvinkel, den sceniske fremstillingen, bruk av farger og stemningen som formidles gjennom språket.

In medias res

Romanen starter in medias res, altså hopper vi rett inn i handlingen:

«Tvers over det lille, lave vinduet med de mange rutene i var spent et utslitt halvgardin. Foran det satt hun, bøyet mot symaskinen under den innsigende vinterdag…» (linje 1-3)

Denne åpningen gjør oss nysgjerrige på hvem som beskrives, og vi får allerede her et inntrykk av at familien er fattig (det utslitte gardinet) og at det er kaldt (det er en vinterdag).

Synsvinkel og fortellerstemme

Vi møter Albertine mens hun sitter og syr i et lite rom. Menneskene i rommet beskrives i 3. person, og vi får inntrykk av at fortelleren selv står utenfor handlingen, men at han titter inn til dem i den lille leiligheten der de bor. Dermed kan vi si at synsvinkelen er autoral.

Albertine, moren og broren beskrives i detalj, men fortelleren sier ingenting om hvordan de føler seg eller har det. Han er dermed ikke allvitende, men refererende, og vi blir kun kjent med personene gjennom deres handlinger og dialoger.

At de er fattige, og at det er kaldt, kommer bare indirekte frem gjennom fortellerens skildring, for eksempel av moren til Albertine: «Ryggen hennes var sammenfallen og smal og hadde to lysere lapper på det mørke tøyet» (linje 22-23).

At klærne hennes e...