Tolkning av «Brannen»

Her skal vi se nærmere på utdraget fra romanen «Brannen». Vi diskuterer trekk ved tekstens form, og ser på hvordan Vesaas skaper stemning i teksten og hos leseren. Til slutt diskuterer vi hva som kan være tema i teksten. Underveis i tolkningen undersøker vi på hvilken måte «Brannen» kan sies å være en modernistisk roman.

Oppbygging og form i «Brannen»

I dette avsnittet diskuterer vi trekk ved tekstens form, som fortellerstemmen, bruk av gjentakelse og veksling mellom surrealisme og realisme.

Fortellerstemme

Fortellerstemmen i teksten er en allvitende forteller, med full tilgang til hovedpersonens tanker og følelser. Samtidig er det en 3. persons forteller, som vil si at hovedpersonen, Jon, fortelles om i 3. person:

«Jon var nykomen her. Komen for å ta over ein jobb.»

At fortelleren er allvitende, gjør imidlertid at vi tidvis opplever å nærmest være inne i Jons hode:

 «Steng. Nei. Ikkje fly alt no.» 

Disse indre tankesprangene gjør at vi som lesere kommer tett på hovedpersonen, og vet hva han tenker. Det gjør det lettere for oss å identifisere oss med ham.

Gjentakelse

Boken er bygget opp rundt et gjentakende handlingsmønster: Jon blir oppringt, legger ut på vandring og møter ulike mennesker. I tekstutdraget som vi tolker, legger vi merke til at telefonen og Jons tanker om en oppringning nevnes flere ganger:

«Jon kom tumlande ut av huset. Det hadde ringt. Meir visste han ikkje

«Her inn kan det ringe kven som vil. Her inn ringer det om ein augeblink

«Han la merke til at han einstirde på telefonapparatet.»

Den stadige tilbakevendingen til telefonen gjør at vi raskt skjønner at dette er et viktig element i historien. Repetisjone...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn