Appellformer

Etter å ha identifisert formålene med Ramms kronikk, kan vi se på hvordan Ramm bruker retoriske virkemidler for å oppnå disse formålene. Dette skal vi gjøre ved å se på Ramms bruk av de tre appellformene.

Appellformene etos, patos og logs

Vi skiller mellom tre appellformer:

Etos: Etos-appeller prøver å overbevise publikum ved å appellere til forfatterens troverdighet og gode karakter.

Patos: Forfatteren kan også ta utgangspunkt i mottakerens følelser. Patos-appeller bruker virkemidler for å skape følelser hos mottakeren som gjør at han eller hun sympatiserer mer med synspunktene i teksten.

Logos: Forfatteren kan også spille på mottakerens fornuft. Slike appeller prøver å overbevise mottakeren om at argumentene i teksten er sanne og fornuftige.

Nå skal vi se på hvordan Ramm bruker disse tre appellformene i kronikken sin.

Etos

Ramm bruker etos-appeller både for å styrke sitt eget, og for å svekke motstanderens, argument.

Etos som styrker forfatterens argument

Ramm styrker sin egen troverdighet ved å fremstille seg selv som er modig og villig til å ofre seg for en god sak – nemlig saken han argumenterer for i kronikken:

«Vi vet at vi med disse linjer øker skandalens ry om de fire bøker, men viker allikevel ikke tilbake for å omtale dem»

Her gir Ramm altså uselvisk mer oppmerksomhet til de bøkene han argumenterer for å gi mindre oppmerksomhet til, fordi budskapet hans er såpass viktig som det er.

Ramm styrker også sin egen troverdighet ved å fremstille seg selv som en rettferdig karakter. Han er for eksempel villig til å innrømme at Sigurd Hoel er «talentfull», og han innrømmer også at en ny moral «ikke må stanses».

Etos som svekker motstanderens argument

Ramm bygger også opp sin egen troverdighet for å kunne trekke motstanderens troverdighet ned. Et eksempel på dette finner vi på slutten av teksten, hvor Ramm skriver at:

«Det er beklagelig at det ansette forlag, hvis våkne ledelse Morgenbladet villig har ytet sin anerkjennelse, av konsulenter og juryer lar seg forlede til slik virksomhet som det har drevet i høst.»

Her priser forfatteren både motstanderen og seg selv (altså Morgenbladet), for så å beklage seg over at motstanderen har latt seg «forlede» av kulturradikalerne. Ramm bruker altså sin egen integritet og modighet til å vise at motstanderen mangler de samme egenskapene i møte med den nye litteraturen. 

Effekten av etos-appellene

Disse etos-appellene gjør at vi får mer tiltro til Ram...