Appellformer

Etter å ha identifisert formålene med Ramms kronikk, kan vi se på hvordan Ramm bruker retoriske virkemidler for å oppnå disse formålene. Dette skal vi gjøre ved å se på Ramms bruk av de tre appellformene.

Appellformene etos, patos og logs

Vi skiller mellom tre appellformer:

Etos: Etos-appeller prøver å overbevise publikum ved å appellere til forfatterens troverdighet og gode karakter.

Patos: Forfatteren kan også ta utgangspunkt i mottakerens følelser. Patos-appeller bruker virkemidler for å skape følelser hos mottakeren som gjør at han eller hun sympatiserer mer med synspunktene i teksten.

Logos: Forfatteren kan også spille på mottakerens fornuft. Slike appeller prøver å overbevise mottakeren om at argumentene i teksten er sanne og fornuftige.

Nå skal vi se på hvordan Ramm bruker disse tre appellformene i kronikken sin.

Etos

Ramm bruker etos-appeller både for å styrke sitt eget, og for å svekke motstanderens, argument.

Etos som styrker forfatterens argument

Ramm styrker sin egen troverdighet ved å fremstille seg selv som er modig og villig til å ofre seg for en god sak – nemlig saken han argumenterer for i kronikken:

«Vi vet at vi med disse linjer øker skandalens ry om de fire bøker, men viker allikevel ikke tilbake for å omtale dem»

Her gir Ramm altså uselvisk mer oppmerksomhet til de bøkene han argumenterer for å gi mindre oppmerksomhet til, fordi budskapet hans er såpass viktig som det er.

Ramm styrker også sin egen troverdighet ved å fremstille seg selv som en rettferdig karakter. Han er for eksempel villig til å innrømme at Sigurd Hoel er «talentfull», og han innrømmer også at en ny moral «ikke må stanses».

Etos som svekker motstanderens argument

Ramm bygger også opp sin egen troverdighet for å kunne trekke motstanderens troverdighet ned. Et eksempel på dette finner vi på slutten av teksten, hvor Ramm skriver at:

«Det er beklagelig at det ansette forlag, hvis våkne ledelse Morgenbladet villig har ytet sin anerkjennelse, av konsulenter og juryer lar seg forlede til slik virksomhet som det har drevet i høst.»

Her priser forfatteren både motstanderen og seg selv (altså Morgenbladet), for så å beklage seg over at motstanderen har latt seg «forlede» av kulturradikalerne. Ramm bruker altså sin egen integritet og modighet til å vise at motstanderen mangler de samme egenskapene i møte med den nye litteraturen. 

Effekten av etos-appellene

Disse etos-appellene gjør at vi får mer tiltro til Ram...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn