Allvitende forteller

Hvis den autorale fortelleren har tilgang til flere av personenes tanker og følelser (med indre synsvinkel), er det snakk om en allvitende forteller.   

En allvitende forteller er altså en autoral fortellertype som bruker både indre- og ytre synsvinkel (se evt. mer under ”Synsvinkel”).

Den allvitende fortelleren har overblikk over begivenhetene, og kan bevege seg inn og ut av personenes tanker og følelser. Denne fortellertypen brukes mest i eldre noveller.   

Allvitende forteller/synsvinkel = Forteller med indre synsvinkel knyttet til mer enn én person. Ytre synsvinkel brukes også underveis. 

Analyse av en allvitende forteller

Hvilken effekt har det at novellen fortelles av en allvitende forteller?

  • Gjør det sånn at leseren får et godt overblikk over historien og dens miljø og personer?
  • Gjør det sånn at det kommer fram en bestemt forståelse/tolkning av handlingen i novellen?  
  • Eller?
Eksempel:
I Henrik Pontoppidans novelle ”Et grundskud” (1887) som handler om en fattig husmannsfamilie, er fortelleren allvitende. Dette kan man se til dels fordi at fortelleren har overblikk over familiens liv, men også fordi han vet hva folk i området kaller faren i familien:
Det var – året rundt – ikke mange fest- og hviledager for husmann og vever Kresten Jakob Hansen, kalt Doller."  

Dessuten har fortelleren tilgang til både barnas og de voksnes tanker (indre synsvinkel). Barna gleder seg til familien skal skaffe seg en gris, og fortelleren sier hva barna tenker om det:  
Ville den bli hvit eller svart eller spraglet? Og hva skulle den hete?

Fortelleren har også kjennskap til foreldrenes bekymringer:
”Hverken Jakob eller hans Sidse-Marie hadde enda glemt… og de skulle aldri noensinne glemme, det året en slukhals av en rød-spraglet gris åt hud og helse av dem alle sammen…"