Ironisk fortellermåte
Noen novelleforfattere gir uttrykk for holdningene sine i novellene ved hjelp av en ironisk fortellermåte. Ironi vil her si at det egentlig menes noe annet enn hva novellen umiddelbart uttrykker.
En ironisk fortellerstil kan for eksempel være at fortelleren ytrer noe som er så urimelig, at vi som leser kan tenke oss til at fortelleren egentlig mener noe annet enn hva novellen umiddelbart uttrykker.
Hvordan virker den ironiske fortellermåten i novellen?
- Skaper den distanse/avstand til det som det fortelles om?
- Gjør den sånn at noe som egentlig framstilles positivt, istedenfor skal forstås negativt (eller omvendt)...
