Soga om Gisle Sursson (utdrag) | Kortsvar
Her gir vi deg inspirasjon til å skrive kortsvarsoppgaven om utdraget fra «Soga om Gisle Sursson». Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din, som for eksempel fortellerstil, oppbygging, og datidens forhold til begreper som skjebne, hevn, ære og skam. Denne oppgaven ble gitt til eksamen i Norsk hovedmål den 29. mai 2015.
Bakgrunnskunnskap om emnet
Hendelsene vi leser om i sagalitteraturen stammer fra Island på 900-tallet, men ble først skrevet ned et par hundre år senere, mellom 1200 og 1350. De regnes for å ha for høy litterær kvalitet til at det kan være snakk om fortellinger som har levd på folkemunne. Blant annet ser man dette i sagalitteraturens formmessige kjennetegn. Komposisjonen og den bevisste vekslingen mellom scenisk fremstilling og referat, ble brukt til å variere spenningen i fortellingen. Man regner med at sagaene er skrevet ned av forskjellige forfattere, men vi vet ikke hvem disse forfatterne var.
Sagalitteraturen gjenspeiler tidens verdisyn ved at innholdet særlig dreier seg om forholdet mellom ære og skam. For å beholde æren kunne man bli nødt til å hevne drap, som var blitt begått mot noen man var i slekt med eller kjente godt. Hvis man ikke kjempet godt i kamp, eller lot være å hevne noen man burde hevne, mistet man æren og ble sett på som skambelagt.
Gisle Sursson var lyst fredløs fordi han hadde drept sin egen svoger, Torgrim. Å bli lyst fredløs vil si at han var satt utenfor samfunnet, og at han ikke hadde rett til beskyttelse. Dette er bakgrunnen for at Øyolv Grå og hans menn skal drepe Gisle.
Mer hjelp til oppgavetypen
Trenger du mer hjelp til skriving av et kortsvar i norsk? Se Studienetts oppskrift på kortsvarsoppgaven her:
