Kjønnskamp i hundre

I denne opgavehjelpen gir vi deg veiledning og inspirasjon til å skrive oppgaven om «kjønnskamp i hundre».

Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din, enten du velger å skrive essay eller kåseri.

Oppgaven:
I år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett. Bruk de to tekstvedleggene, og skriv et kåseri eller et essay med tittelen «Kjønnskamp i hundre».
Kommentar:
Du skal vise med konkrete eksempler at du bruker tekstvedleggene, men du kan selv velge innfallsvinkel og måten du vil strukturere svaret ditt på. Du skal tilpasse form og innhold til den sjangeren du velger. Du bør ha bredde i eksemplene og momentene du tar med. 

Bakgrunnskunnskap og Introduksjon til temaet

Kristin Halvorsen, som nevnes i «Kvinnene knuser oss», var leder i SV fra 1997 til 2012, finansminister fra 2005 til 2009 og kunnskapsminister fra 2009 til 2013, da den rødgrønne regjeringen gikk av. Hun er kjent for å ha bein i nesa.

Bård Hoksrud, som nevnes i «Kvinnene knuser oss», er en politiker fra Fremskrittspartiet, som har sittet på Stortinget for Telemark i mange år. Han var inntil nylig statssekretær i samferdselsdepartementet, og er kjent for sitt gode humør.

Introduksjon til temaet «kjønnskamp i 100 år»

I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Før 1913 var det bare menn i landet som fikk stemme ved stortingsvalg, og frem til 1898 var det bare menn som hadde en viss inntekt som fikk lov å stemme. Stemmerett for kvinner var et slags startskudd i kampen for like rettigheter mellom kjønnene.

  • I 1922 fikk vi den første kvinnelige stortingsrepresentanten, og i 1945 den første kvinnelige statsråden.
  • Utover på 1900-tallet fortsatte likestillingskampen, ettersom kvinner fikk stadig større tilgang til samfunnsområder tidligere dominert av menn. Retten til selvbestemt abort og likestillingsloven ble begge vedtatt i 1978. Disse lovene har blitt stående som viktige seiere i den nyere kampen for likestilling.
  • Gradvis har kvinnene inntatt arbeidslivet, universitetene og ulike maktposisjoner på lik linje med menn. I 1981 fikk vi vår første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland.
  • I dag er det et tydelig politisk mål for de aller fleste politiske partiene at det skal være likestilling mellom kjønnene. Noen hevder at vi er i mål, mens andre peker på at det fremdeles er store utfordringer: Menn og kvinner får ikke samme lønn for samme arbeid, kvinner jobber i større grad deltid, de tar mer ansvar i hjemmet og de har høyere sykefravær enn menn.
  • I 2004 ble det innført kjønnskvotering i styrer i offentlige selskaper, og fra 2006 gjaldt det samme private selskaper. Det er nå et krav at alle styrer består av minst 40 % kvinner.

Hjelp til oppgavetypene

Essay: Har du bruk for hjelp til oppbygging og skriving av oppgavetypen essay? Se Studienetts oppskrift på essay i norsk her: 

Essay | Oppskrift

Å skrive et essay i norsk trenger ikke være så veldig vanskelig. Hvis du bare vet hva du skal se etter og hvordan du skal gå frem, kan du fort komme til å mestre denne sjangeren og oppgavetypen. Essayet er normalt en populær oppgavetype i norskfaget og du kan ofte støte på dem på tentamener, skrivedager og eksamen i norsk.

Kåseri: Har du bruk for hjelp til oppbygging og skriving av oppgavetypen kåseri? Se Studienetts oppskrift på kåseri her:

Kåseri | Oppskrift

Formålet med denne veiledningen er at du skal få en bedre karakter i norsk skriftlig. Det hjelper vi deg med ved å gi deg en oppskrift på hvordan du løser denne oppgavetypen. Oppskriften på kåseri kan du bruke flere ganger, og du kan også ha den med deg på eksamen.

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Kjønnskamp i hundre

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.