Sentrallyrikk

Sentrallyrikk er en form for diktning som også kan kalles for «Jeg-diktning». Som navnet sier er det snakk om lyriske dikt som sentrerer seg rundt noe bestemt, nemlig en jeg-stemme og jegets erfaringer.

I et sentrallyrisk dikt ligger fokuset på hvordan jeget opplever seg selv og verden. Diktet består av jegets personlige følelser, tanker og erfaringer.

Videre kjennetegnes sentrallyrikk ved de samme trekkene som lyriske dikt (se forrige side).

Vær oppmerksom på at jeg-stemmen godt kan være skjult, altså at jeget ikke direkte opptrer i diktet.

Eksempel på sentrallyrikk med et tydelig jeg:
Jeg har blitt for liten til mitt liv,
og det for smått for meg
Der er en infernalsk larm fra gaten
og fra de år som er borte.


Eksempel på sentrallyrikk uten et tydelig jeg:
Der finnes et skip med slukkede lykter,

en åpen bok
på taushet.
Det finnes ingen snarvei til verden
i den tidlige morgen.


Selv om det ikke nevnes et ”jeg” i det andre diktet, er det ingen tvil om at diktet uttrykker jegets personlige opplevelser i et spesielt øyeblikk. 

I denne oppskriften på diktanalyse kan du også lese om:

  • Analyse av virkemidler i dikt
  • Analyse av diktsjanger
  • Analyse av oppbygging
  • Analyse av rim og rytme
  • Analyse av tid i dikt
  • Analyse av miljø i dikt
  • Analyse av personer i dikt
  • Analyse av fortellermåte
  • Tolkning av tema, budskap og tittel i dikt