Diktets rim og rytme har med ordenes stavelser og lydmønstre å gjøre. Rim og rytme skaper sammen en følelse av sammenheng og lyrisk/rytmisk klang i et dikt.
Når et dikt har en fast rytme og faste rim gjennom strofene gir dette diktet et harmonisk og lyrisk uttrykk.
Eksempler:
I eksemplene våre betyr fet skrift at stavelsen er trykktung, mens ikke-fet signaliserer en trykklett stavelse.
Faste rim og rytmer gir som regel diktet et lyrisk og harmonisk uttrykk (lyriske dikt har nesten alltid en fast form for rim og rytme).
Welhavens «En Vårnatt» har en helt fast rytme og et fast rimmønster gjennom diktets strofer:
Vaar-nat-ten stil-le og sval
fav-ner den slum-ren-de Dal.
El-ve-ne nyn-ne de lan-ge
dæm-pe-de, dys-sen-de San-ge.
Al-fer suk-ke
for de smuk-ke
Li-li-er: «O, tag-er os til-fan-ge!»
Fjeld-top-pens sølv-ble-ge Skjær
vi-ser at Maa-nen er nær;
ov-er de sam-lede Gra-ner
Sky-er-ne svæ-ve som Sva-ner.
Snart vil bli-de
Straa-ler gli-de
ov-er al den Her-lig-hed, du an-er.
[…]
-----------------------------------
Dikt uten rim og uten en fast rytme virker mindre lyriske og mere uharmoniske.
Eksempel: «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen.
De spis-er av skog-en-e mi-ne.
Seks gra-ve-ma-ski-ner kom og spis-te av sko-ge-ne mi-ne.
Gud hjel-pe meg for en skap-ning på dem. Hod-er
ut-en øy-ne og øy-ne-ne i bak-en.
De sving-er med kjef-te-ne på lan-ge skaft
og har lø-ve-tann i munn-vi-ke-ne.
De et-er og spyt-ter ut, spyt-ter ut og et-er,
for de har ing-en stru-pe mer, ba-re en dig-er
kjeft og en rum-len-de ma-ve.
Er det-te et slags hel-ve-te?
[…]
I dette diktet er det ingen fast rytme og ikke mange rim. Dette skaper et helt annerledes uttrykk enn i det første diktet.
På de neste sidene kan du lese mye mer om rim og rytme i dikt, og hvordan du analyserer disse.
