La det norske språket få dø ut | Artikkel

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive oppgaven om «La det norske språket få dø ut», som gitt til skriftlig eksamen i Norsk hovedmål 17. november 2009. Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din. Vi anbefaler at du utformer denne oppgaven som en norsk fagartikkel.

Fakta om «La det norske språket få dø ut»

Forfatter: «Meisen»
Publisert: I Aftenposten 7.4.2008
Sjanger: Leserinnlegg

Sammendrag

«La det norske språket få dø ut» er et leserinnlegg trykket i Aftenposten. Avsenderen, som bare kaller seg Meisen, nevner at hun/han er lektor, altså arbeider vedkommende som lærer, trolig i videregående skole.

I innlegget skriver Meisen at kampen mot engelsk innflytelse på norsk språk er håpløs, og at man like gjerne kan gi opp og heller gå over til å snakke engelsk (eller et annet stort språk) også her i Norge.

Det første argumentet til skribenten er at norske folk har problemer med å forstå nyansene i det engelske språket, og at det er en ulempe for oss i en verden som blir stadig mer global og internasjonalisert. Hun/han mener derfor at det ville være en økonomisk og kulturell gevinst for landet vårt å gå over til et stort språk.

Meisen mener at problemet er blitt mer synlig de siste årene, på grunn av inntoget av digitale læremidler i norske klasserom. Fordi utviklingen går raskt, har man ikke tid til å oversette disse læremidlene, og norske elever er ikke gode nok i engelsk til å kunne utnytte de digitale ressursene på en god nok måte.

Meisen avslutter med en refleksjon om at vi standardiserer på så mange andre områder i verden, mens språket, vårt viktigste redskap, vil vi beholde i en rekke varianter. Dette er ineffektivt, og det skaper problemer.

Ordliste til «La det norske språket få dø ut»

hemsko: hindring, bremse

standardisere: å gjøre noe likt eller likere; bestemme en normaltype; lage klare, felles regler.

Bakgrunnskunnskap om språksituasjonen i verden og Norge

Det finnes mellom 6000 og 7500 språk i verden i dag (litt avhengig av hva man regner som et eget språk). De mest pessimistiske regner med at 90 % av språkene vil være utdødde i løpet av de neste 100 årene.

Det er ikke helt enkelt å definere hva et språk er: Delvis skiller man mellom to språk på lingvistisk grunnlag (hva slags språkfamilie tilhører språket, hvordan bøyer man verb, hvordan bygger man opp setninger), delvis regner man gjerne språket man snakker i en stat, som et eget språk.

Norsk, svensk og dansk er for eksempel tre dialekter av skandinavisk (vi kan alle forstå hverandre, iallfall hvis vi legger godviljen til), men fordi det er snakk om tre nasjonalstater, regner man de tre måtene å snakke på som tre egne språk.

I Europa er det altså vanlig å tenke at språket henger tett sammen med nasjonalstaten, posisjonen som selvstendig statsmakt, selv om man også finner flere språk innenfor ett og samme land i Europa (f.eks. i Sveits og Belgia). I andre deler av verden er det mye mer vanlig med flerspråklighet – at flere ulike språk brukes side om side i samme land.

Nesten halvparten av jordens befolkning har ett av de fem mest utbredte språkene (mandarin-kinesisk, spansk, engelsk, hindi eller arabisk) som morsmål. I Stillehavet, deler av Asia og Afrika finnes det flest forskjellige språk – i øystaten Papua Ny-Guinea snakker man for eksempel omtrent 850 ulike språk.

I Norge har vi to offisielle språk: norsk og samisk. Norsk kan deles inn i flere hundre dialekter, og vi opererer med to skriftspråkvarianter (bokmål og nynorsk). Selv om samisk i Norge gjerne deles i tre dialekter; nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, er disse dialektene så ulike at de strengt tatt bør regnes som ulike språk. Innenfor hvert av disse språkene er det igjen flere ulike dialekter. Alle de samiske språkene er klassifisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk i internasjonal sammenheng.

Oppskrift på artikkel

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på artikkel som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave. Se oppskriften her: