Holdninger til livet | Artikkel

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive oppgaven om holdninger til livet, som ble gitt til eksamen i Norsk sidemål 30. mai 2016. Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din. Vi anbefaler at du utformer denne oppgaven som en norsk fagartikkel.

Oppgaveformulering

Vedlegg

− William Shakespeare: Utdrag fra Hamlet, ca. 1601
− Dorothe Engelbretsdotter: «Om det evige liv», 1680
− Tor Jonsson: «Fattig ynskje», 1951

De tre tekstene er fra ulike tidsperioder og uttrykker ulike holdninger til livet. Skriv en resonnerende tekst der du plasserer vedleggene i en kulturhistorisk sammenheng, og vurderer om tematikken i tekstene kan ha betydning for menneskene i dag.

Kommentar

Oppgaven er todelt. I den første delen skal du forklare hvorfor tekstene er typiske for sin tid. Her må du bruke eksempler fra tekstene. I den siste delen skal du vise evne til refleksjon, og du kan selv velge hva du vil legge mest vekt på.

Fakta om tekstene

Her presenterer vi noen fakta om tekstene du skal bruke i oppgaven.

«Hamlet»

Forfatter: William Shakespeare
Årstall: Ca. 1601
Sjanger: Drama

«Om det evige liv»

Forfatter: Dorothe Engelbretsdotter
Årstall: 1680
Sjanger: Salme

«Fattig ynskje»

Forfatter: Tor Jonsson
Årstall: 1951
Sjanger: Dikt
Kontekst: Forfatteren skrev diktet kort tid før han begikk selvmord, trolig fordi han aldri fikk oppleve kjærligheten. 

Bakgrunnskunnskap om tidsperiodene

Fordi du skal plassere vedleggene i en kulturhistorisk sammenheng, er det nødvendig med kunnskap om tidsperiodene tekstene ble skrevet i. Her oppsummerer vi kort de viktigste trekkene ved renessansen, barokken og etterkrigstiden.

Renessansen

Renessansen, som innebar omfattende kulturelle endringer, etterfulgte middelalderen og varte fra ca. 1350-1600. Selve ordet betyr «gjenfødelse», og henviser til den fornyede interessen for antikkens kultur. I renessansen sto ikke lenger religionen i sentrum, men i stedet mennesket, og det ble lagt svært stor vekt på menneskets fornuft. Følgelig hadde vitenskapen stor fremgang, og strømningene hadde også stor innflytelse på kunst, litteratur og filosofi.

Barokken

Som en reaksjon på renessansen oppsto en ny epoke, barokken, som preget 1600-tallet. Nå var det igjen Gud som sto i sentrum, og man la dessuten mer vekt på følelsesliv enn på fornuft. Arkitektur, kunst, musikk og litteratur fra denne perioden er gjerne overdådig og voldsom. I Norge kom barokken først og fremst til uttrykk gjennom salmediktning, for eksempel av Petter Dass og Dorothe Engelbretsdotter.

Etterkrigstiden

Lyrikken under etterkrigstiden i Norge var preget av to motstridende stilretninger:

Modernisme: Denne bevegelsen innenfor kunst og litteratur startet på slutten av 1800-tallet, og går ut på å bryte med det tradisjonelle ved å eksperimentere med nye uttrykksformer. Innenfor lyrikken ble det mer vanlig å skrive frie dikt uten fast oppbygging med rim og rytme. De modernistiske dikterne eksperimenterte også mer med både språk og innhold enn det som var vanlig tidligere. I Norge fikk modernismen sitt ordentlige gjennombrudd først etter andre verdenskrig.

Tradisjonalisme: Denne retningen holdt fast ved tradisjonelt oppbygde dikt med rim, rytme og stram komposisjon, samt et enkelt og forståelig språk.

Når det gjelder holdninger til livet, hadde det skjedd en gradvis sekularisering, og mange stilte seg dermed kritiske til den bibelske læren og festet mer lit til Darwins evolusjonsteori. Også den nylig avsluttede krigen preget menneskenes mentalitet, og ønsket om en varig fred var sterkt hos mange.

Hjelp til Nynorsk

Mange elever sliter med nynorsken, derfor har Studienett utarbeidet en Nynorsk Grammatikk Guide som gir deg all hjelpen du trenger i nynorsk.

Nynorsk grammatikk

Denne veiledningen til nynorsk grammatikk gir deg på en enkel og forståelig måte en komplett innføring i nynorsk som sidemål. Den tar for seg både grammatikk, ordvalg og setningsbygning, i tillegg til å forklare hvordan du kan få best mulig utbytte av ordlisten og andre hjelpemidler.

Oppskrift på artikkel

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på artikkel som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave. Se oppskriften her:

Artikkel | Oppskrift

Å skrive en artikkel i norsk trenger ikke å være så veldig vanskelig. Hvis du vet hva du skal se etter og hvordan du skal gå frem, er dette en oppgavetype som du fort kan mestre.

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Holdninger til livet | Artikkel

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.