Språklige virkemidler

I dette avsnittet skal vi ta for oss de språklige virkemidlene i Jo Nesbøs roman. Når du studerer språket i «Politi», kan du ha i bakhodet:

• Hvordan er språket med på å skape tvetydighet?
• ​Hvilken effekt har setningsbygningen og den språklige stilen?
• Hvordan brukes språklige bilder?

Tvetydighet gjennom språket: Lurer leseren

Noe av det mest karakteristiske i romanen «Politi», er hvordan forfatteren flere steder skriver slik at situasjonen kan tolkes på ulike måter, og prøver å få leseren til å tolke den på en bestemt måte. Hvordan oppnår han dette?

Prologen er todelt. Den starter med beskrivelsen av en pistol som ligger i huset til Rakel Fauke. Deretter følger er kort avsnitt om pasienten som ligger i koma på sykehuset.

Gjentakelse lurer leseren

Den første delen av prologen starter med «De sov der inne, bak døra.» (s. 7). Den andre starter med «Han sov der inne, bak døra.» (s. 8). Gjentakelsen av denne setningen får leseren til å tro at det er en sammenheng mellom de to situasjonene, mellom personene som sover.

Vi får vite at Oleg skjøt Harry Hole i forrige bok. Leseren vil dermed tro at pasienten i koma er Harry, mens Rakel og Oleg sover alene i huset deres, uten Harry.

Opplysninger som forsterker antakelsen

Denne antakelsen blir forsterket av opplysninger i prologen, for eksempel denne:

«Isabelle Skøyen, sosialbyråden på Oslo Rådhus og Mikael Bellmann, den ferske politimesteren, håpet at de aldri skulle se ham igjen» (s. 8)

Lenger ut i romanen får vi vite at Harry Hole ikke lenger er i politiet, noe som også underbygger hypotesen om at han er i koma. Fordi navnet på pasienten er utelatt svært lenge, må leseren selv tenke seg hvem det er. Skrivemåten i prologen gjør leseren innstilt på at dette er Harry Hole, og mange vil nok ikke legge merke til at dette ikke har stått direkte.

Avslutning

Også i avslutninge...