Fortellerteknikk
Her skal vi se nærmere på fortellerteknikken i romanen. «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» fortelles i 1. person, og vi følger Matheas tanker veldig tett, fortalt av henne som jeg-forteller. Leseren får sympati med Mathea, og tar hennes side fordi fortellingen er så subjektiv.
Nåtid og fortid
Det skjer ikke så mye i Matheas liv, og romanen består nesten like mye av tilbakeblikk som av det som skjer i romanens nåtid. Dette fører til at det ikke alltid er like lett å skille nåtidsplanet fra tilbakeblikkene hennes, for det er ingen overordnet fortellerstemme som strukturerer fortellingen for henne. Man kan få inntrykk av at hun selv lever så mye i minnene sine, at de glir over og blander seg med nåtiden, der det jo ikke skjer så mye uansett....