Personer

Her skal vi se nærmere på personene i romanen «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn. I tillegg skal vi reflektere over relasjonen mellom personene. De to personene vi skal ta for oss er:

• Allis Hagtorn
• Sigurd Bagge

Allis Hagtorn

Allis er jeg-personen i boken, det er altså hun som har fortellerstemmen, og det er henne vi opplever handlingen gjennom. Dette gjør at vi identifiserer oss med henne, og kjenner oss igjen i følelsene hun beskriver.

Allis er i begynnelsen av trettiårene, og er historiker av yrke. Vi blir kjent med henne som en usikker kvinne full av skam; hun vil bare forsvinne etter sexskandalen, og rømmer så langt vekk som mulig.

Naiv

På en måte kan man si at Allis fremstår som naiv – hun har, i hvert fall i begynnelsen, en tro på at ting vil ordne seg bare hun kommer seg langt nok unna Oslo og skandaleoppslagene der:

«Det var der [i hagen] det var frelse å finne, der nede eg kunne skape eit eg, eit konsistent sjølv, der som ingenting av det gamle som hang ved meg, var. Gjere meg rein og fri for skuld, eit reint hjarte.» (s.19)

Samtidig innser hun raskt at det ikke blir så enkelt å legge ting bak seg som hun hadde håpet, hun føler blant annet at hun må være ærlig med Bagge om bakgrunnen sin helt mot slutten av boken: «Eg har òg noko, kviskra eg. Som eg vil fortelje deg. Slik at me kan starte på ny.» (s. 203)

Slites mellom ulike følelser

Etter hvert som hun blir bedre kjent med Bagge, slites Allis mellom to følelser; hun begynner å bli forelsket i ham og ønsker å komme nærmere, samtidig blir hun sint og provosert over hvordan han undertrykker henne og holder henne på avstand:

«…no kjende eg meg nesten desperat. I hovudet mitt gjekk det eit ras av setningar eg hadde lyst å seie til han, men ingen av dei var mulege. Eg hadde så lyst til at han skulle vere litt interessert i meg, at han ville vite meir om meg…» (s. 64)

«Igjen skulle han på død og liv demonstrere at eg var ein ikkje-person for han, eit ingenting, han tvinga meg til å innta ei sjølvutslettande rolle.» (s. 62)

Skamfull

Allis sliter med en enorm skamfølelse etter sexskandalen: «…eg var jo skandalisert, alle i landet visste eg var ureturnerbar vare og ubrukeleg til ekteskapsformål.» (s.35).

Denne skamfølelsen hjemsøker henne, selv når hun har rømt langt vekk fra Oslo: «Skam, skam. Eg fekk biletet opp oftare no, det dukka opp i hovudet utan at eg kunne hindre det.» (s. 69)

Mot slutten øyner hun like...