Oppbygging

I dette avsnittet ser vi på et viktig trekk ved oppbyggingen av romanen «Albertine» – nemlig vendepunktet, som kommer frem i romanutdraget vi leser.

Fra livredd til selvsikker

Albertine er livredd når hun skal inn til politilegen for første gang: «Og hun trakk seg tilbake for alle disse sminkede øyne og klemte seg inn til konstabelen

Hun føler at de andre kvinnene stirrer på henne, hun er redd for hva som skal skje i den fryktelige «stolen», og hun tror hun skal dø av skam. Etter mye om og men lar hun legen undersøke seg, og etter hvert går det opp for henne at det ikke er så ille som hun hadde trodd: «Og i grunnen var det jo ikke så farlig heller – nå var hun jo ganske rolig – det var skrekken som var det verste – pytt sann!»

Selv om skammen kommer tilbake når hun kler på seg, forstår hun raskt at legen og assistenten ikke bryr seg det min...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn