Luren av Maurits Hansen | Analyse
Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse av novellen «Luren» av Maurits C. Hansen. Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av novellens tema, gjennom å se på den nasjonalromantiske forestillingen, kampen mellom fornuft og følelser og kjærligheten som overvinner alt.
Fakta om novellen «Luren»
Forfatter: Maurits C. Hansen
Utgivelse og årstall: 1819, i samlingen Skisserede Nationale Fortællinger
Sjanger: Brevnovelle
Bakgrunnskunnskap om Maurits C. Hansen og «Luren»
Maurits C. Hansen var en av Norges første store forfattere. Han skrev i en tid der romantikken var dominerende, og var påvirket av ideen om det ekte og nasjonale, men også av det skrekkromantiske, det mystiske. Både det romantiske og det mystiske finner vi igjen i denne novellen. Den norske bonden er et typisk symbol fra romantikken på det ekte norske, mens luren som synger om natten representerer det mystiske. Hansen inspirerte blant annet Ibsen og hans velkjente retrospektive teknikk: at hendelser og gåter på nåtidsplanet oppklares ved stadig avdekking av forhold fra fortiden.
«Luren» regnes av mange som Norges første bondefortelling. Språket i den utgaven av novellen vi leser her, er modernisert.
Inngangsvinkler til analyse og tolkning av «Luren»
I dette avsnittet kommer vi inn på et par ulike måter du kan nærme deg denne novellen på. I analysen av «Luren» kan du særlig se på hvordan forfatteren spiller på nasjonalromatiske forestillinger om det norske, både gjennom miljøet, personene og fortellerstilen som er valgt. Du kan også diskutere hvordan romantikken og fornuften er satt opp mot hverandre.
Nasjonalromantiske forestillinger: «Luren» er skrevet tidlig på 1800-tallet, og er sterkt preget av å være et produkt av romantikken. I romantikken sto særlig ‘det norske’ sentralt; man var opptatt av å vise at Norge hadde en lang historie, et eget folk, et eget språk og en egen kultur – at vi var en egen nasjon. Med denne inngangsvinkelen kan du se på hvordan forfatteren bruker disse nasjonalromantiske forestillingene i novellen. Hvordan kommer ideen om det «ekte norske» til syne i de språklige virkemidlene, fortellerstilen, bildene, personene og miljøet som vi her får skildret?
Fornuft og opplysning: Du kan også se på hvordan forfatteren bringer inn et nytt element i dette romantiske universet, nemlig fornuften; fremskrittet og opplysningen. Her har vi følelser som møter fornuft, aning og tradisjon mot sikker viten. Hvem representerer hva i denne novellen, og hva sier det om forfatterens syn? Tenk særlig på bruken av Snorre og Bibelen, og på fremstillingen av Thord og den reisende.
Oppskrift på novelleanalyse
I tillegg har Studienetts laget en oppskrift på novelleanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her:
