En folkefiende | Analyse

Er du på leting etter hjelp til din analyse av «En folkefiende»? Da trenger du ikke lete lenger! Her får du nemlig fremragende hjelp og veiledning til din analyse av Henrik Ibsens drama.

Fakta om «En folkefiende»

Dramatiker: Henrik Ibsen
Utgivelse: 1882
Sjanger: Samfunnsdrama i fem akter

Bakgrunnskunnskap om «En folkefiende»

Ibsen møtte mye motstand etter utgivelsen av «Gengangere» i 1881. Dette kan ha medvirket til at han allerede året etterpå var klar med nok et samfunnskritisk stykke, der en enkeltperson får hele folket mot seg, selv om han har rett. Ibsen var opptatt av sannhet og frihet, og mente at disse idealene måtte etterstrebes, til tross for at det gjorde en upopulær.

Han fikk selv etter hvert nok av Norge, og flyttet til Roma. Ibsen mente at massene hjemme ikke evnet å tenke stort, og hans uenigheter med «folket» ligner på striden mellom majoriteten og doktor Stockmann i «En folkefiende».

Denne likheten ser han også selv: Han skriver til sin forlegger da han er ferdig med stykket: «Doktor Stockmann og jeg kom saa fortræffelig ud af det med hinanden; vi er saa enige i mange stykker (…)».

Historien som fortelles i «En folkefiende», har også skjedd i virkeligheten, i Teplice i dagens Tsjekkia i 1830-årene. En lege oppdaget kolera i badebyen, men måtte flytte da han forsøkte å opplyse innbyggerne om dette. Også Jens Bjørneboe har beskrevet en lignende hendelse i sitt stykke «Semmelweis» fra 1968.

Inngangsvinkler til analyse og tolkning

Når du analyserer «En folkefiende», kan det være lurt å velge ut ett element som du har særlig fokus på, som kan gå som en rød tråd gjennom analysen din. Her kommer vi med noen forslag til inngangsvinkler du kan bruke:

Sannhet og løgn

Doktor Stockmann kritiserer majoriteten for å leve i løgn og fornektelse: «…hele vort borgersamfund hviler på løgnens pestsvangre grund.» (4. akt) På hvilken måte mener han at løgnen gjennomsyrer samfunnet? Hvem er ansvarlige?

Han skjønner også etter hvert at menneskene ikke ønsker fremskritt, de lever etter etablerte sannheter som ingen tør å utfordre: «BYFOGDEN. Å, almenheden behøver slet ingen nye tanker. Almenheden er bedst tjent med de gamle, gode, anerkendte tanker, den allerede har.» (2. akt)

Hva er den vedtatte sannheten i dette stykket – hva er det majoriteten nekter å innse? Finnes det slike etablerte sannheter i dag – meninger de fleste er enige om, som likevel burde opp til offentlig debatt? Kan man gjøre fremskritt i et samfunn uten å være kritisk til det bestående?

Demokrati

I de fleste vestlige samfunn, som i Norge, er det bred enighet om at demokrati er den beste styreformen. Demokrati går, svært forenklet, ut på at flertallet av folket bestemmer. Doktor Stockmann raser mot folkets medbestemmelse: «Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbandede, kompakte, liberale majoritet, – den er det! (…)» (4. akt)

Hva mener du, har majoriteten alltid rett? Churchill, statsminister i Storbritannia under 2. verdenskrig, sa at «demokrati er den verste formen for styresett, bortsett fra alle andre». Hva mente han med det, tror du?

Komedie/tragedie

Dette stykket balanserer på en tynn linje mellom komedie og tragedie, kanskje kan man si at det er begge deler. Hva tenker du? Hvilke partier er komiske, hvilke er gravalvorlige? Synes du stykket tar opp et viktig tema på en god måte?

Oppskrift på dramaanalyse

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på dramaanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her: