Språklige virkemidler

Videre kommer vi inn på de språklige virkemidlene forfatteren tar i bruk i «Til ungdommen». Vi ser på bokstavrim, bruk av imperativ, språklige bilder som besjeling og sammenligning og bruken av kontrast på flere nivåer.

Bokstavrim

Lydlikhet mellom ulike bokstaver i verselinjer kalles alliterasjon (lydlikhet mellom konsonanter) og assonans (lydlikhet mellom vokaler). Det er som regel bokstavene som innleder en trykktung stavelse, eller som bærer stavelsen, som regnes med når vi ser etter bokstavrim.

Allitterasjon

Det finnes flere eksempler på lydlikhet mellom konsonanter i «Til ungdommen»:

«Stilt går granatenes
glidende bånd.» (strofe 5, vers 17-18)

«Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!» (strofe 8, vers 29-32)

I disse versene ser vi at bokstaven ‘g’ og bokstaven ’s’ gjentas på flere steder i det samme verset/den samme strofen.

Assonans

Vi finner også assonans, lydlikhet mellom vokaler, i diktet:

«Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!» (strofe 1, vers 1-4)

Her er det bokstaven ‘i’ som gjentas hele ni ganger  i løpet av en strofe.

Effekt av bokstavrim

Lydlikheten er med og underbygger musikaliteten i diktet. Rimene lager altså lydlige gjentakelser i diktet, som særlig blir tydelige når vi leser eller synger det høyt. Slik bidrar de til taktfastheten som vi finner i dette diktet – de understreker det oppfordrende og nesten militære budskapet om å gå til fredelig kamp.

Imperativ

«Til ungdommen» er en oppfordring fra en avsender (et underforstått «jeg») til en mottaker (ungdommen, her representert ved et «du»):

«dø om du må – men:
øk det og styrk det!» (strof...