Fortellerteknikk

De aller fleste dikt har et innebygd «jeg» – en avsender av innholdet, som enten nevnes eksplisitt gjennom pronomenet jeg, eller som vi kan tolke som den som fremfører teksten. I dette avsnittet ser vi kort på hvordan diktets uuttalte jeg henvender seg til et tydelig «du» – nemlig ungdommen, og hvordan dette duet glir over til å bli et «vi» mot slutten av diktet.

Jeg, du og vi

At det ligger et jeg som er avsender i dette diktet, kan vi se gjennom bruken av imperativ: Denne verbformen er en bydeform, og har alltid en underforstått avsender, selv om pronomenet jeg ikke uttales.

Jeget i «Til ungdommen» henvender seg til ungdommen, slik vi ser i diktets tittel, og mottakeren blir tiltalt som et du ...