Til Foraaret | Analyse

I denne analysehjelpen gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse av diktet «Til Foraaret», som funnet i Spenn 2 på side 357. Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av oppbygging, språklige virkemidler, motiv, tema og budskaper.

Fakta om diktet «Til Foraaret»

Forfatter: Henrik Wergeland
Årstall: 1845
Sjanger: Dikt
Kontekst: Wergeland skrev dette diktet kort tid før han døde

Sammendrag

«Til Foraaret» handler om en person som håper at våren skal redde ham fra å dø. Jeg-personen i diktet elsker og verdsetter våren høyere enn det noen andre gjør, og nå håper han at våren vil redde ham på grunn av dette.

For å bevise sin kjærlighet til våren henvender jeg-personen seg til ulike planter og dyr som er typiske for våren, og ber dem fortelle våren hvor høyt han har verdsatt både dem og våren selv. For eksempel har han alltid satt løvetannen og hestehoven høyere enn gull.

Til slutt henvender jeget seg til våren igjen, og beskriver hvordan vårtegnene nå trygler om at våren skal redde ham.

Ordliste

Foraar: vår

Anemone: planteslekt som i Norge omfatter hvitveis og gulveis, eventuelt også blåveis, kubjelle og mogop

fyrig: livlig, begeistret, temperamentsfull

Leerfivel: hestehov

Gjæstebud: fest

Patriark: stamfar (i Bibelen brukt om Abraham, Isak og Jakob), ærverdig gammel mann

Bakgrunnskunnskap om romantikken og Wergeland

Før du går i gang med analysen din, kan det være nyttig med litt bakgrunnskunnskap om perioden diktet ble skrevet i, og om livssituasjonen til forfatteren.

Romantikken

Wergeland var en av Norges fremste romantiske diktere, og «Til Foraaret» er et typisk eksempel på et romantisk dikt. Romantikken fikk fotfeste i Norge fra rundt 1830, og her er noen kjennetegn ved denne retningen:

Følelser: Det ble vanlig å skildre sterke følelser, og fornuften spilte en mindre rolle enn tidligere.

Natur: Romantikerne tok avstand fra sivilisasjonen, og dyrket i stedet naturen i diktingen sin.

Gud: Innenfor denne retningen var det også vanlig å trekke inn Gud. Tenkningen gikk ut på at Gud er til stede overalt, også i naturen og mennesket.

Språk: Språket i romantisk diktning er gjerne originalt og lekende, med mange språklige bilder.

Disse kjennetegnene kan du finne gode eksempler på i «Til Foraaret». På denne tiden var det dessuten vanlig at diktene hadde en tradisjonell form med fast inndeling, rim og rytme, noe «Til Foraaret» ikke har. Også slike avvik fra periodens idealer er relevante å vurdere i en analyse.

Wergelands død

Wergeland døde i juli 1845, bare 37 år gammel, etter å ha vært alvorlig syk med lungebetennelse i litt over et år. Han skrev nye dikt helt frem til døden, og «Til Foraaret», som ble utgitt i mai, er et av disse siste diktene. Her omtaler han sannsynligvis seg selv og sine tanker på dødsleiet.

Inngangsvinkler til analyse og tolkning

Her kommer vi med noen forslag til hva du kan fokusere på i din analyse av «Til Foraaret» – hva som kan fungere som en rød tråd i oppgaven.

Døden: «Til Foraaret» handler om en person som snart skal dø, og en naturlig inngangsvinkel vil dermed være å konsentrere seg om hva diktet sier om døden. Både den uregelmessige oppbyggingen og språklige virkemidler har betydning for å få frem dette temaet.

Våren: Diktet retter seg mot våren. Hvilke språklige virkemidler brukes for å få frem hvor høyt jeg-personen elsker våren? Hvorfor tror du han setter denne årstiden så høyt?

Romantikken: «Til Foraaret» er et typisk romantisk dikt. Hvilke kjennetegn på denne retningen finner du? Her er særlig følelsene, nærheten til naturen, religiøse innslag og bruken av språklige bilder viktig.

Wergelands situasjon: Wergeland skrev diktet mens han lå på dødsleiet, og det er dermed rimelig å anta at det er seg selv han omtaler. Hva forteller diktet oss om hvordan han forholder seg til døden?

Oppskrift på diktanalyse

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på diktanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her: