Janteloven | Analyse

Her får du hjelp til din analyse av «Janteloven», som formulert i romanen En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Ved å vise deg en rekke mulige analyser av «Janteloven», veileder vi deg igjennom arbeidet dit.

Sammendrag

«Janteloven» er utformet av forfatteren Aksel Sandemose i romanen En flyktning krysser sitt spor fra 1933. 

«Janteloven» handler om at man ikke skal tro at man er bedre enn andre, eller at man skal tro at man er verdt noe overhodet. Du skal ikke tro at du er noe eller duger til noe, eller at noen bryr seg om deg.

Inngangsvinkler til analyse og tolkning

Her er det nevnt noen mulige inngangsvinkler du kan bruke i analysen din av «Janteloven».

Janteloven i dagens samfunn

I dagens samfunn kjenner spesielt ungdommen på hvor vellykket og perfekte de skal være på alle punkter i livet. De skal få gode karakterer på skolen, være veltrente med perfekt utseende, være en god venn, familiemedlem og kjæreste, ha en god utdannelse, være god i en idrett eller hobby osv. Du kan ta utgangspunkt i hvordan du tror janteloven passer inn i et slikt samfunn.

Om en bruker janteloven i dagens samfunn, vil den få oss til å betrakte oss selv litt mindre høytidelig? Eller vil selvtilliten få seg en knekk hos ungdommen? Eller vil janteloven få oss til å trosse den, og vil fokuset om å være perfekt derved bli enda sterkere? 

Gjelder janteloven oss?

Du kan ta utgangspunkt i hvem «du» er, som står utenfor fellesskapet i janteloven . Er janteloven myntet på deg og meg? Eller de som er «annerledes»? Hvordan defineres egentlig «annerledes» i dag – hvem er annerledes? 

Er janteloven gammeldags?

Du kan også ta utgangspunkt i om janteloven i det hele tatt er aktuell i dag. Var janteloven noe som fantes før i tida, da det blant annet ble sagt at «den må skryte av seg selv, den som ikke har bygda å lytte til» for å jekke ned folk som var høye i hatten. Har folk i dag et høyt selvbilde – og er det mer akseptert å skryte av seg selv i dag?

I det følgende finner du en analyse av «Janteloven», som formulert i En flyktning krysser sitt spor. Her tar vi for oss oppbygging, språklige virkemidler og motiv, tema og budskap.

Oppbygging og språklige virkemidler

«Janteloven» er bygget opp av 10 verselinjer som hver er ét bud i loven. Etter hver tredje verselinje skjer det et brudd, for i v. 4 og 8 står det ikke «tro». Dermed kan teksten deles inn slik: Verselinje 1-3, v. 4, v. 5-7, v. 8, v. 9-10.

Gjentakelse

Gjentakelse er et sentralt virkemiddel i «Janteloven», der ordene «du skal ikke» blir gjentatt i hver verselinje:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro du er like meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
Du skal ikke tro du er mer enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Det som skiller verselinjene fra hverandre er slutten på verselinjene – hver linje begynner akkurat likt. Gjentakelse som virkemiddel er med på å rette fokuset mot meddelelsen, slik at budskapet kommer i fokus.

Etter hver tredje verselinje skjer det et brudd. I v. 1-3, 5-7 og 9-10 er gjentakelsen «Du skal ikke tro (at) du», mens i v. 4 og 8 er gjentakelsen kun «Du skal ikke». På denne måten settes tempoet til leseren litt ned, og leserens fokus blir skjerpet. Temaet i «Janteloven» kommer dermed tydeligere fram.

Patos og «du» vs. «oss»

Når du skal se om patos blir brukt, må du se om det er noe i teksten som kan treffe følelsene til mottakeren. I «Janteloven» blir patos brukt ved at det blir trukket et skille mellom «du» og «oss». Bruken av «oss» bidrar ofte til en fellesskapsfølelse, men i «Janteloven» står «du» (leseren) utenfor fellesskapet. På denne måten blir inntrykket av at det er deg det gjelder forsterket, og leseren tar det mer innover seg.

Du skal ikke tro du er mer enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.

At fortellerteknikken inneholder patos gjør dermed noe med lesingen vår. Temaet blir forsterket, og leseren tar ordene mer personlig i og med at man kan kjenne på det å stå utenfor fellesskapet og det at teksten er rettet mot en selv. Dette kan gjøre at leseren får mindreverdighetskomplekser, og at selvtilliten som er bygget opp blir revet ned.

Motiv og tema

Når du skal finne motivet i «Janteloven», handler det om å beskrive hva teksten handler om helt konkret. Tekstens tema, derimot, må en tolke seg fram til. Temaet handler om å undersøke hva diktet prøver å fortelle på et dypere plan, altså tekstens egentlige handling.

Motivet i «Janteloven» er at du ikke på noen måte skal tro at du er noe, eller at du er bedre enn andre.

Temaet i «Janteloven» kan være at samfunnet er usunt og bryter ned folk. Folk i samfunnet holder hverandre fast, og tillater ikke hverandre å ha noen form for høye tanker om seg selv. Slik skaper samfunnet bare triste og deprimerte individer, og ingen får plass til å utfolde seg på en positiv måte.

Oppskrift på diktanalyse

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på diktanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her: