Språklige virkemidler

I det følgende ser vi på de språklige virkemidlene Øverland tar i bruk i diktet «Du må ikke sove». Vi fokuserer på gjentakelse, motsetninger, påstand, metaforer og bruk av besjeling og personifisering.

Gjentakelse

Det virkemiddelet som vi kanskje best legger merke til i dette diktet, er gjentakelse. Det er særlig de viktige budskapene som gjentas:

«- Du må ikke sove! Du må ikke sove!» (strofe 2, vers 5)

«Europa brenner!» (strofe 14, vers 67 og strofe 18, vers 77)

I tillegg finner vi en utstrakt bruk av anafor i diktet, det vil si at de første ordene i et vers gjentas flere ganger. Innledningen «Du må ikke…» forekommer syv steder i diktet, for eksempel her:

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!» (strofe 8, vers 34-37)

Også i strofe 3 finner vi bruk av anafor:

«Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!» (vers 12-13)

Bruken av gjentakelse bidrar til at tonen i diktet blir intens og insisterende. Budskapet til diktets avsender (stemmen i drømmen) er viktig, og det haster – dette kommer ekstra tydelig frem gjennom gjentakelsen. At innledende ord gjentas, gjør i tillegg diktet enklere å huske.

Motsetninger

Diktet er også bygget opp på motsetninger – det skapes et tydelig skille mellom «oss» og «dem». Øverland tar aktivt i bruk de ulike pronomenene du, jeg, vi, de og dere:

«de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!» (strofe 10, vers 43-45)

Denne bruken av motsetninger gjør det tydelig at det utkjempes en kamp mellom det gode og det onde: mellom oss og dem. Samtidig oppstår det også en motsetning mellom jeget og gruppene – stemm...