Oppbygging

«Det er ingen hverdag mer» har en nokså tradisjonell form, tross diktets modernistiske innhold. Teksten består av syv strofer, som hver inneholder to verselinjer. I dette avsnittet ser vi på rimmønster, rytme og sirkelkomposisjon.

Rimmønster

«Det er ingen hverdag mer» er skrevet med enderim, som vil si at det er siste ordet i hvert av versene rimer. Siden hver strofe bare inneholder to verselinjer, og disse to rimer, kaller vi det parrim (rimordene er her markert i fet skrift):

Det er bare stumme skrik, / det er bare sorte lik (strofe 2, vers 3-4)

Enderim var vanlig i den tradisjonelle lyrikken, og bidrar til å skape sammenheng og struktur i diktet. I «Det er ingen hverdag mer» skaper rimmønsteret en slags kontrast til innholdet: Hofmo skriver om en verden som går i oppløsning, likevel gjør hun det innenfor faste rammer. Dette kan ha sammenheng med hvordan kunstnere i etterkrigstiden slet med å forstå hvordan de skulle kunne uttrykke grusomhetene som skjedde under 2. verdenskrig – den faste formen er det eneste som fremdeles føles kjent.

Rytme

Følgende skal vi se nærmere på rytmen i Hofmos dikt. Vi skal se...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn