Oppbygging

«Det er ingen hverdag mer» har en nokså tradisjonell form, tross diktets modernistiske innhold. Teksten består av syv strofer, som hver inneholder to verselinjer. I dette avsnittet ser vi på rimmønster, rytme og sirkelkomposisjon.

Rimmønster

«Det er ingen hverdag mer» er skrevet med enderim, som vil si at det er siste ordet i hvert av versene rimer. Siden hver strofe bare inneholder to verselinjer, og disse to rimer, kaller vi det parrim (rimordene er her markert i fet skrift):

Det er bare stumme skrik, / det er bare sorte lik (strofe 2, vers 3-4)

Enderim var vanlig i den tradisjonelle lyrikken, og bidrar til å skape sammenheng og struktur i diktet. I «Det er ingen hverdag mer» skaper rimmønsteret en slags kontrast til innholdet: Hofmo skriver om en verden som går i oppløsning, likevel gjør hun det innenfor faste rammer. Dette kan ha sammenheng med hvordan kunstnere i etterkrigstiden slet med å forstå hvordan de skulle kunne uttrykke grusomhetene som skjedde under 2. verdenskrig – den faste formen er det eneste som fremdeles føles kjent.

Rytme

Følgende skal vi se nærmere på rytmen i Hofmos dikt. Vi skal se...