Der alle stier taper seg | Analyse

I denne analysehjelpen gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse av diktet «Der alle stier taper seg» av Paal Brekke. Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av de ulike momentene i diktet, slik som diktets oppbygging, sjanger og temaer.

Vi hjelper deg også med å plassere diktet i en historisk og litterær kontekst, noe som kan være til stor hjelp når du analyserer diktets temaer. 

Fakta om diktet

Forfatter: Paal Brekke
Årstall: 1960
Sjanger: Dikt
Kontekst: «Der alle stier taper seg» er et modernistisk dikt som handler om identitet. Paal Brekke var en av modernismens største forkjempere i Norge, og både diktets tematikk og formelle oppbygging er typisk for denne litteraturhistoriske retningen.

Bakgrunnskunnskap om Paal Brekke og modernismen i Norge

Før du går i gang med din analyse av «Der alle stier taper seg», kan det være nyttig med litt bakgrunnsinformasjon om forfatteren og den litterære perioden han skrev i.

Paal Brekke

Paal Brekke ble født på Røros i 1923, men flyktet under andre verdenskrig til Sverige. Her oppdaget han den svenske modernistiske bevegelsen og opparbeidet seg fort en sterk fasinasjon for modernistisk lyrikk. Kunnskapen han samlet seg om modernistisk dikning på denne tiden brukte Brekke senere som inspirasjonskilde for sin egen diktning. 

I løpet av 1950-årene utmerket Brekke seg som en av modernismens sterkeste talsmenn i Norge, og han var både en gjendikter, skribent og litteraturanmelder i tillegg til en fremragende dikter. Han skrev ofte innlegg der han forsvarte modernismen mot dens kritikere, og Brekke blir i dag sett på som en av de viktigste modernistiske dikterne i Norge.

Brekkes lyrikk var ikke bare samtidsaktuell, men ofte også svært tidskritisk. Diktningen hans refererer ofte til det borgerlige norske samtidsmenneskets møte med internasjonal krig og urettferdighet. Temaer som apati, fortvilelse og sorg er temaer som ofte går igjen i Brekkes lyrikk.

Modernismen i Norge

Modernismen var en eksperimentell åndsretning som gjorde opprør mot tidligere normer og tradisjonelle konvensjoner i kunst, litteratur, arkitektur og musikk. Her er vi opptatt av modernismen som en litterær retning.

Modernismen vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet, men i Norge fikk bevegelsen sitt virkelige gjennombrudd først i etterkrigstiden. Den modernistiske litteraturen skilte seg fra tidligere litteraturhistoriske retninger både på det tematiske og det formelle planet.

Storbyliv, industrialisme og teknologi var ofte motiver i modernistisk diktning og modernistene var ofte opptatt av å utforske det moderne samfunnets påvirkning på individet. Temaer som angst, søking etter mening, ensomhet, identitet og en følelse av oppgitthet etter andre verdenskrig gikk ofte igjen. I tillegg ble den modernistiske litteraturen sterkt påvirket av de mange politiske og sosiale opprørene i etterkrigstiden, og både arbeiderbevegelsen og kvinneforkjempere fikk i stor grad sine stemmer hørt av modernistene i Norge.

På det formelle planet skilte modernistiske diktere seg fra tidligere litteraturhistoriske retninger ved at de tok et sterkt oppgjør med det de mente var et overforbruk av poetisk språk og tone i tradisjonell poesi. Hverdagsspråk tok over for poetiske ord og uttrykk, og faste rim- og rytmemønstre ble byttet ut med frie vers.

Inngangsvinkler til analysen din

Når du skal analysere «Der alle stier taper seg» kan du ta utgangspunkt i en av flere inngangsvinkler. Nedenfor finner du forslag til noen av innfallsvinklene du kan bruke.

Modernismen og modernistiske sjangertrekk

«Der alle stier taper seg» er et typisk modernistisk dikt, og det kan derfor være en god ide å ha modernismen som et gjennomgående bakteppe i analysen din.  

Hvordan kan du se at diktet er modernistisk? Inneholder diktet modernistiske temaer og modernistiske stilkrav? Hvilken diktsjanger tilhører diktet og hvordan skiller denne sjangeren seg fra tradisjonelle dikt?

Diktets ytre form

Du kan også velge å fokusere på den ytre formen av diktet. Her har du muligheten til å gå nærmere innpå diktets formelle oppbygging og diskutere hvilken effekt Brekkes stilistiske grep har på leseren.

Hvordan påvirker det grafiske oppsettet av diktet oppfatningen din av diktets handling? Hvordan hadde opplevelsen din av diktet forandret seg dersom punktsettingen og fordelingen av diktets strofer hadde vært annerledes? Hva sier diktets formelle trekk om hvilken litteraturhistorisk periode diktet tilhører?

Diktets indre form

Dersom du har hovedvekt på diktets indre form har du anledning til å gå nærmere innpå hvordan diktet er bygget opp rent innholdsmessig. Her kan du blant annet diskutere diktets temaer og språklige virkemidler.

Hvilke språklige virkemidler tar Brekke i bruk og hvilken effekt har de på diktet? Hva er de sentrale temaene i diktet og hvordan utvikles disse temaene i løpet av handlingsforløpet? Påvirker diktets ytre form hvordan du oppfatter diktets innhold?

Oppskrift på diktanalyse

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på diktanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her: