Språklige virkemidler

Vi finner flere språklige virkemidler i «Den guddommelige komedie». I dette avsnittet ser vi nærmere på de mest fremtredende: besjeling og personifisering, sammenligning og allegori.

Besjeling og personifisering

Besjeling vil si at en konkret gjenstand eller et dyr blir tillagt menneskelige eller levende egenskaper. Personifisering er et uttrykk for når det samme skjer med et mer abstrakt begrep. I «Den guddommelige komedie» finner vi eksempler på begge deler. Først ser vi på besjeling:

Eg fører inn til den forpinte staden, / eg fører inn til ævevarig pine, (strofe 1, vers 1 og 2)

ved Akheron, den syrgjelige elva (strofe 26, vers 78)

Den som har ordet i åpningslinjene i tredje sang, er selve helvetesporten. Disse ordene er skrevet inn i steinen, og forfatteren klarer dermed å gi oss inntrykk av at det er porten selv som snakker, med bruk av 1. person pronomen entall: «eg». Vi ser dermed for oss porten som noe levende og skremmende – kanskje et gap som Dante og Vergil må gjennom for å komme inn til helvete.

Akheron er elven de døde må reise over for å komme til helvete og få sin plass i dødsriket. Når Dante beskriver elven som «sørgelig», skaper han samtidig en dyster stemning, og vi får inntrykk av at alt håp er ute.

miskunn og straff vil ikkje vite av dei.  (strofe 17, vers 50)

at dauden hadde slege ned så mange (strofe 19, vers 57)

I strofene over ser vi også eksempler på personifisering: Nåde (miskunn) og straff beskrives som personer, eller iallfall krefter, med evne...