Byen av Sigbjørn Obstfelder | Analyse
Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse av diktet «Byen» av Sigbjørn Obstfelder. Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av f.eks. oppbygging, fortellerteknikk, språklige virkemidler og miljø, og av diktets tema og budskap.
Bakgrunnskunnskap om modernismen
«Byen» er en typisk modernistisk tekst. Modernismen betegner en utvikling innenfor kunst og arkitektur som dominerte i Europa sent på 1800-tallet og på starten av 1900-tallet. Perioden var preget av enorme industrielle fremskritt, massetilflytning til byene og etter hvert store kriger. Denne samfunnsutviklingen ble speilet i kunsten, både når det gjaldt form og innhold.
Modernismen ble først omtalt som avant garde, et uttrykk som betegner en bevegelse som ønsker å bryte med det eksisterende. Innenfor litteraturen gikk de tradisjonelle verseformene i lyrikken tapt til fordel for frie vers, ofte uten rim og rytme, og temaene i både prosa og lyrikk endret seg fra å være familie og samfunnsproblemer til angst, lengsel, ensomhet og fremmedgjøring.
I Norge var det særlig forfattere som Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder som mot slutten av 1800-tallet begynte å skrive modernistisk, i en periode vi her i landet gjerne kaller nyromantikken.
Inngangsvinkler til analyse og tolkning
Når du analyserer «Byen» av Sigbjørn Obstfelder, kan det være lurt å ha særlig fokus på ett tema, og knytte analysen din av oppbygning, virkemidler, miljø o.l. til dette temaet, altså å ha en slags rød tråd.
Angst: Jeg-personen i «Byen» beskriver en følelse av angst, både når han er på fjellet og når han kommer ned til byen. Hvordan kommer angsten til uttrykk gjennom språket? Har miljøet, altså livet på fjellet og i byen, noe å si for angstfølelsen til hovedpersonen? På hvilken måte bidrar oppbyggingen til å understreke følelsen av angst?
Ensomhet: Man kan også tenke seg at diktets tema er ensomhet. På hvilke måter uttrykker jeg-personen ensomhet i diktet? Er det noe ved språket eller miljøer som skildres, som bidrar til en følelse av ensomhet? Hvordan kan det ha seg at jeg-personen kjenner ensomhet både når han faktisk er alene, og når han reiser ned til byen, som er full av folk?
Fremmedgjøring: Det er lett å tenke at alle fremskritt er gode fremskritt, men jeg-personen i diktet ser ut til å føle seg fremmedgjort av miljøet i storbyen. Hvordan beskriver han denne fremmedgjøringen? Kan det være derfor han er reist på fjellet i utgangspunktet? På hvilken måte virker menneskene som han hører, treffer og går forbi i byen fremmedgjorte?
Kontrast mellom naturen og byen: Fjellet og byen blir stilt opp som to motpoler i dette diktet. På hvilken måte opplever du at dette skjer – hva skiller de to stedene? Hvor ser hovedpersonen ut til å trives best? Hvorfor opplever han angst og ensomhet begge steder?
Oppskrift på diktanalyse
I tillegg har Studienett laget en oppskrift på diktanalyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her:
