Nynorsk og bokmål
En sentral del av det språklige mangfoldet i Norge handler om at vi har to landsdekkende, offisielle former for norsk skriftspråk, nemlig bokmål og nynorsk.
En uvanlig språksituasjon
Å ha to sidestilte målformer som vi har i norsk, er en uvanlig situasjon. Riktig nok finnes det mange land som har to eller flere offisielle skriftspråk, så som hindi og engelsk i India eller nederlandsk, fransk og tysk i Belgia. Men dette er språk som har blitt offisielle fordi befolkningen i ulike regioner av landet har brukt dem, eller fordi de fungerer som et fellesspråk for mennesker med ulike morsmål. Bokmål og nynorsk er derimot to varianter av det samme språket. De likner hverandre i stor grad, og alle som forstår bokmål, forstår også nynorsk, og omvendt.
Forklaringen på denne svært spesielle og uvanlige språksituasjonen finner vi i norsk språkhistorie. I etterkant av unioinsoppløsningen fra Danmark i 1814 var det bred enighet om at den nye selvstendige nasjonen Norge trengte et eget skriftspråk. Aktørene i språkdebatten var imidlertid uenige om hva som skulle ligge til grunn for det nye norske skriftspråket, o...
