Sentrale trekk ved språket første halvdel av 1900-tallet

På begynnelsen av 1900-tallet var det særlig arbeiderklassen som manglet et skriftspråk som lignet deres talemål. De snakket ulike by-dialekter, og hverken riksmålet, som ble betraktet som borgerskapets språk, eller landsmålet, som i hovedsak bygde på de vestlandske dialektene, speilet deres talemål.

På slutten av 1800-tallet hadde Knud Knudsen lansert tanken om at riksmål og landsmål kunne smelte sammen til ett felles skriftspråk. Moltke Moe (sønnen Jørgen Moe) arbeidet videre med denne ideen, som fikk navnet tilnærmingstanken. Han ga språket navnet samnorsk. Språket skulle være en sammensmelting av landsmål og riksmål, og ord og bøyningsformer skulle være basert på talemålet både i byene og på bygdene. Ideen o...