Språkdebatten på 1800-tallet
Grunnloven førte til debatt om språket
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Da hadde dansk vært det eneste skriftspråket i flere hundre år. Mange nordmenn hadde ingen problemer med det og oppfattet dansk som sitt eget språk. Utover i 1830-årene begynte imidlertid enkelte å tenke at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. Det førte til det som i språkhistorien kalles ‘den norske språkdebatt’.
I spørsmålet om hvordan man best kom frem til et nytt språk, diskuterte man tre muligheter:
- Beholde det danske skriftspråket. Dermed kunne man også opprettholde den danske kulturtradisjonen.
Tilhengere: De fleste embetsmennene i Norge, Welhaven. - Gradvis fornorske det danske språket ved å ta inn norske ord og vendinger. Skrive mer i samsvar med uttalen. (Fornorskningslinjen).
Tilhengere: Wergeland, Hielm, Daae, Knudsen. - Lage et helt nytt norsk språk med utgangspunkt i norrønt (gammelnorsk). (Målreisningslinjen).
Tilhengere: P. A. Munch.
Deltagere i språkdebatten i 1830-årene
Henrik Werge...