Språkdebatten på 1800-tallet

Grunnloven førte til debatt om språket

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Da hadde dansk vært det eneste skriftspråket i flere hundre år. Mange nordmenn hadde ingen problemer med det og oppfattet dansk som sitt eget språk. Utover i 1830-årene begynte imidlertid enkelte å tenke at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. Det førte til det som i språkhistorien kalles ‘den norske språkdebatt’.

I spørsmålet om hvordan man best kom frem til et nytt språk, diskuterte man tre muligheter: 

  1. Beholde det danske skriftspråket. Dermed kunne man også opprettholde den danske kulturtradisjonen. 
    Tilhengere: De fleste embetsmennene i Norge, Welhaven.
  2. Gradvis fornorske det danske språket ved å ta inn norske ord og vendinger. Skrive mer i samsvar med uttalen. (Fornorskningslinjen).
    Tilhengere: Wergeland, Hielm, Daae, Knudsen.
  3. Lage et helt nytt norsk språk med utgangspunkt i norrønt (gammelnorsk). (Målreisningslinjen).
    Tilhengere: P. A. Munch.

Deltagere i språkdebatten i 1830-årene

Henrik Werge...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn