Språkdebatten på 1800-tallet

Grunnloven førte til debatt om språket

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Da hadde dansk vært det eneste skriftspråket i flere hundre år. Mange nordmenn hadde ingen problemer med det og oppfattet dansk som sitt eget språk. Utover i 1830-årene begynte imidlertid enkelte å tenke at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. Det førte til det som i språkhistorien kalles ‘den norske språkdebatt’.

I spørsmålet om hvordan man best kom frem til et nytt språk, diskuterte man tre muligheter: 

1. Beholde det danske skriftspråket. Dermed kunne man også opprettholde den danske kulturtradisjonen. 
   Tilhengere: De fleste embetsmennene i Norge, Welhaven.
2. Gradvis fornorske det danske språket ved å ta inn norske ord og vendinger. Skrive mer i samsvar med uttalen. (Fornorskningslinjen).
   Tilhengere: Wergeland, Hielm, Daae, Knudsen.
3. Lage et helt nytt norsk språk med utgangspunkt i norrønt (gammelnorsk). (Målreisningslinjen).
   Tilhengere: P. A. Munch.

Deltagere i språkdebatten i 1830-årene

Henrik Werge...