Sentrale trekk ved mellomnorsk språk
Språket forenkles: Den viktigste endringen i talemålet er at bøyningssystemene for substantiv, verb og andre ordklasser blir enklere. Kasussystemet faller gradvis bort, og i stedet får vi fastere ordstilling og bruk av preposisjonsuttrykk (til, på, under osv. erstatter kasusformen dativ).
Tyske lånord: Hanseatene hadde med seg mellomnedertyske ord. Noen ganger fortrenger disse de gamle norrøne ordene, f.eks. forsvinner Kaupeyri til fordel for handelsvare. Ord som borgermester, skómakari og sjømannsuttrykk som galei og mast kommer fra mellomnedertysk. Etter hvert brukes også nedertyske forstavelser (prefikser) og etterstavelser (suffikser) til å danne nye norske ord. Eksempel: anta, beholde, leilighet, tyveri, lærerinne m.fl.
