Romantikken (ca. 1790-1850)

Kunsterne formidler kontakt til det guddommelige

Romantikken er en tidsperiode som er knyttet til europeisk kunst og kultur fra slutten av 1700-tallet og til midten av 1800-tallet. Mens opplysningstiden satte fokus på fornuft, viten, frihet og fremskritt, ble kunsten og kulturen i romantikken preget av følelser.

De tidlige romantikerne mente at den moderne sivilisasjonen hadde ødelagt den viktige forbindelsen mellom mennesket og naturen. Fremfor å kontrollere og overstyre naturen, burde mennesket heller rette seg etter den. 

Kunstnerne i romantikken følte at det guddommelige var til stede i netopp naturen. Kunstnerne var ikke bare flinke utøvere, men også en slags profeter eller ‘genier’. De kunne formidle kontakt mellom det guddommelige og vanlige mennesker som ikke selv kunne oppleve visjoner og åpenbaringer.

Tre typer romantikk

Romantikken kan deles inn i tre hovedretninger: Fremoverrettet romantikk (også kjent som venstreromantikk), tilbakeskuende romantikk (høyreromantikk) og nasjonalromantikk.

Venstreromantikken var inspirert av den franske revolusjonen. Den engasjerte seg sterkt i frigjøringskampene utover på 1800-tallet hvor små land kjempet for selvstendighet. En typisk representant for denne typen romantikk var engelske Lord Byron (1788-1824).

Høyreromantikken var politisk konservativ og veldig opptatt av å skildre barndommen, naturen og det opprinnelige. Man vendte blikket bakover mot tider hvor folk levde mer i overensstemmelse med det ekte og opprinnelige. Johan Sebastian Welhaven var en typisk høyreromantiker.

Nasjonalromantikken kombinerte de to andre typene romantikk. Både frigjøringsromantikken og den fortidsfokuserte romantikken hvor historie og kultur blir trukket frem. Nasjonalromantikken hadde sitt opphav i Tyskland. Utover Tyskland blomstret nasjonalromantikken spesielt i Norden og Øst-Europa. I Norge er Wergeland den mest fremtredende nasjon...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn