Kritisk realisme (ca. 1870-1890)
Den kritiske realismen er en retning under realismen fra ca. 1870-1890.
- Retningen er realismens gjennombrudd og forbindes ofte med begrepet «det moderne gjennombrudd».
- Retningen er særlig kjent for sin skarpe samfunnskritikk, som er inspirert av Georg Brandes oppfordring om å sette problemer under debatt.
- De kritiske realistene tror på at samfunnet kan endre seg til det bedre.
- Typiske kjennetegn ved litteraturen:
- Handler ofte om borgerskapet.
- Fortelleren er typisk en autoral, allvitende tredjepersonsforteller.
- Tonen i teksten er ofte ironisk og kritisk.
- Det brukes ofte replikker og dialoger.
- Roman- og novellesjangeren overtas fra den poetiske realismen. Det borgerlige drama blir også en sentral sjanger.
- Retningen forbindes med forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Arne Garborg.
- Viktige verker er bl.a. Et Dukkehjem, Gengangere, En Folkefiende, Garman og Worse, «En Middag», «Ballstemning», «Karen», «En god samvittighet», Familien paa Gilje og Kommandørens Døttre.
Les mere om kritisk realisme i kompendiet vårt om realismen.