Kritisk realisme (ca. 1870-1890)

Den kritiske realismen er en retning under realismen fra ca. 1870-1890.

• Retningen er realismens gjennombrudd og forbindes ofte med begrepet «det moderne gjennombrudd».
• Retningen er særlig kjent for sin skarpe samfunnskritikk, som er inspirert av Georg Brandes oppfordring om å sette problemer under debatt.
• De kritiske realistene tror på at samfunnet kan endre seg til det bedre.
• Typiske kjennetegn ved litteraturen:
  • Handler ofte om borgerskapet.
  • Fortelleren er typisk en autoral, allvitende tredjepersonsforteller.
  • Tonen i teksten er ofte ironisk og kritisk.
  • Det brukes ofte replikker og dialoger.
  • Roman- og novellesjangeren overtas fra den poetiske realismen. Det borgerlige drama blir også en sentral sjanger.
• Retningen forbindes med forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Arne Garborg.
• Viktige verker er bl.a. Et Dukkehjem, Gengangere, En Folkefiende, Garman og Worse, «En Middag», «Ballstemning», «Karen», «En god samvittighet»,  Familien paa Gilje og Kommandørens Døttre.

Les mere om kritisk realisme i kompendiet vårt om realismen.