Kritisk realisme (ca. 1870-1890)

Den kritiske realismen er en retning under realismen fra ca. 1870-1890.

  • Retningen er realismens gjennombrudd og forbindes ofte med begrepet «det moderne gjennombrudd».
  • Retningen er særlig kjent for sin skarpe samfunnskritikk, som er inspirert av Georg Brandes oppfordring om å sette problemer under debatt.
  • De kritiske realistene tror på at samfunnet kan endre seg til det bedre.
  • Typiske kjennetegn ved litteraturen:
    • Handler ofte om borgerskapet.
    • Fortelleren er typisk en autoral, allvitende tredjepersonsforteller.
    • Tonen i teksten er ofte ironisk og kritisk.
    • Det brukes ofte replikker og dialoger.
    • Roman- og novellesjangeren overtas fra den poetiske realismen. Det borgerlige drama blir også en sentral sjanger.
  • Retningen forbindes med forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Arne Garborg.
  • Viktige verker er bl.a. Et DukkehjemGengangere, En Folkefiende, Garman og Worse, «En Middag», «Ballstemning», «Karen», «En god samvittighet»,  Familien paa Gilje og Kommandørens Døttre.

Les mere om kritisk realisme i kompendiet vårt om realismen.

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn