Klassisismen

Klassisismen var den dominerende litterære og kunstneriske retningen i opplysningstiden. Akkurat som i renessansen, fant klassisistene forbildene sine i antikken (‘klassisk tid’). Man etterliknet antikkens kunst fordi man mente at denne uttrykket det høyeste idealet i kunsten. Denne kunstretningen var også en reaksjon på barokken. Barokken hadde skapt storslåtte litterære verker som lovpriste Gud og skaperverket. Klassisistene brukte enklere uttrykksmåter med mindre følelser og mer logikk. Hele tiden var det troen på fornuften som rådet.

Dramaet: Man komponerte tragedier og komedier etter mønster fra antikken, nemlig Aristoteles’ krav om de tre enhetene: Handlingen skulle ha et logisk forløp, den skulle utspille seg innenfor ett døgn og på ett sted. Det som utspilte seg på scenen, skulle virke troverdig og logisk.

Skrivestilen: Ved hjelp av fornuften kan man lage regler for god diktning. Det viktigste kravet var at diktningen skulle være utformet på en fornuftig måte. Litteraturen skulle være preget av harmoni og balanse.

Forfattere: De franske tragedie- og komedieforfatterne Racine, Corneille og Molière. I Danmark-No...