Norrøn tid (ca. 800-1200)

Norrøn litteratur

Norrøn litteratur er betegnelsen på litteratur som ble skrevet på norrønt språk under middelalderen. Litteraturen i seg selv ble ikke nedtegnet før på 1200- og 1300-tallet, før det levde den på folkemunne. 

Det finnes både versediktning (poesi) og fortellende diktning (prosa) i norrøn litteratur. Diktene kalles også for kvad. De har mest sannsynlig endret seg lite, siden verseformen gjør dem enklere å huske. Prosaen, som regel sagaene, har endret seg noe mer fordi de ble nedskrevet av kristne. Likevel har de en kjerne av «sannhet». De gamle islendingene la nemlig stor vekt på at fortellingene skulle være historisk korrekte.

Felles språk og kultur

Det norrøne språket var felles for nordmenn, islendinger, færøyinger og orknøyinger i middelalderen. I tillegg til språket hadde nordmenn og folk bosatt på øyene mye til felles kulturelt. Dette skyldes blant annet at Island ble befolket av nordmenn som rømte fra Norge fordi de ikke ville underkaste seg en eneveldig konge (Harald Hårfagre) som samlet Norge til ett rike. I stedet ville rømlingene leve videre som de var vant til, som småkonger.

Båndene hjem til Norge besto likevel. Derfor kan man se på norrøn litteratur som en felles vestnordisk kulturarv. Fortrinnsvis ble de mest kjente formene for norrøn litteratur, de islandske sagaene og eddadiktene, nedskrevet på Island. De første te...