Folkediktning kjennetegn
Typiske kjennetegn
Det er en rekke typiske kjennetegn på verkene fra folkediktningen som går igjen i nesten alle folkevisene og folkeeventyrene.
I folkevisene har vi disse typiske sjangertrekkene:
Konflikt: Folkevisene har som regel en konflikt som handlingen kretser rundt.
Temaer: Temaene i folkevisene er for eksempel kjærlighet, ære, overgangen fra barn til voksen, overtro og demoner. Ofte bunner folkevisa i en konflikt mellom individets ønsker og slektens krav.
Verdier og moral: Folkevisene er uttrykk for middelalderens verdier og moral, som grovt sagt er en overgangsfase mellom vikingtidens æresbegreper og kristendommens moral.
Middelalderkultur: Folkevisene er uttrykk for den ikke-kristne kulturen i middelalderen, som ellers domineres av den kristne kirken.
Personer og miljø: Personene og miljøet i folkevisene er begrensede og forenklede. Det er ingen personbeskrivelser eller miljøbeskrivelser. Personene er flate, de kjennetegnes normalt bare ved én eller to enkle egenskaper som for eksempel tapperhet, overmot, æresløshet, dumhet, skjønnhet eller lignende.
Typiske sjangertrekk for folkeeventyrene er:
Oppbygning
Eventyrene har enkel oppbygning:
- “Hjemme” -> konflikten introduseres.
- “Borte” -> helten skal gjennom et antall prøver og konflikter for å oppnå målet sitt (dette fyller mesteparten av eventyret).
- “Hjem igjen” -> helten har oppnådd målet sitt.
Temaer
- Individets utvikling: Folkeeventyr handler oftest om at individet skal finne sin plass i samfunnet gjennom noen farlige prøver.
- Sosiale ønskedrømmer: Helten ender som regel med å vinne prinsessa og halve kongeriket til sist. D
