Sammendrag av kapitlene

Handlingen i hovedtrekk

Niels Klims reise til den underjordiske verden (1745) er en satirisk reiseroman fra opplysningstiden som rommer trekk fra det vi nok i dag ville kalle for fantasylitteratur. Selv om den foregår i en fiktiv verden, kommenterer den indirekte på Ludvig Holbergs eget samfunn på 1700-tallet. Valget av fiksjon har antakelig å gjøre med at Holberg dermed lettere kunne unngå sensur og få levert samfunnskritikken. Opprinnelig utkom romanen på latin, antakelig for å unngå den danske sensuren og for å nå et større europeisk publikum.

Niels Klims reise til den underjordiske verden begynner med at den unge Niels Klim vender hjem til Norge etter å ha studert teologi og filosofi i København. Kort etter, i året 1665, lar han seg heise ned i en fjellhule for å oppnå berømmelse som naturforsker. Men tauet ryker, og Klim styrter ned til en underjordisk verden inni den hule jordkloden. Her svever han først i kretsløp om planeten Nazar, før et griff-lignende uhyre tvinger ham ned på planeten. 

Klim blir tatt til fange av et folk som består av levende trær. Folket kalles potuanere og bor i fyrstedømmet Potu. Klim betrakter dem først som mer primitive enn europeerne, men i takt med at han lærer språket og lovene deres, får han respekt for potuanerne. F.eks. kan han se en viss fornuft i at man i Potu ikke gjør forskjell på kjønnene. I Potu kan en dyktig ung kvinne godt være overdommer.

Klim er imidlertid fortvilet over at potuanerne betrakter ham som overfladisk og forhastet i sin tankegang, fordi han er raskere i oppfatningsevnen. Fra universitetet er Klim vant til å bli respektert for sin intelligens. Derfor er det også et sjokk da han blir satt til å være Potus hoffløper i fire år. Senere får han lov til å utforske Naza...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn