Sammendrag av kapitlene
- Handlingen i hovedtrekk
- Sammendrag av de enkelte kapitlene
- «Til forsvar for dette skriftet»
- Kapittel 1: «Forfatteren kommer til den underjordiske verden»
- Kapittel 2: «Ankomsten til planeten Nazar»
- Kapittel 3: «Beskrivelse av byen Keba»
- Kapittel 4: «Fyrstehoffet i Potu»
- Kapittel 5: «Om naturen i Potu og befolkningens karakteregenskaper»
- Kapittel 6: «Om potuanerfolkets religion»
- Kapittel 7: «Om statsforfatningen»
- Kapittel 8: «Om universitetetsvesenet»
- Kapittel 9: «Klims reise rundt planeten Nazar»
- Kapittel 10: «Reisen til firmamentet»
- Kapittel 11: «Reisen til vidunderlandene»
- Kapittel 12: «Ankomsten til Quama»
- Kapittel 13: «Begynnelsen til Det femte Monarki»
- Kapittel 14: «Klim blir underjordisk keiser»
- Kapittel 15: «Fra lykke til ulykke»
- Kapittel 16: «Tilbakekomsten til hjemlandet og Det femte Monarkis fall»
- «Etterord av Rasmus Abelin»
Handlingen i hovedtrekk
Niels Klims reise til den underjordiske verden (1745) er en satirisk reiseroman fra opplysningstiden som rommer trekk fra det vi nok i dag ville kalle for fantasylitteratur. Selv om den foregår i en fiktiv verden, kommenterer den indirekte på Ludvig Holbergs eget samfunn på 1700-tallet. Valget av fiksjon har antakelig å gjøre med at Holberg dermed lettere kunne unngå sensur og få levert samfunnskritikken. Opprinnelig utkom romanen på latin, antakelig for å unngå den danske sensuren og for å nå et større europeisk publikum.
Niels Klims reise til den underjordiske verden begynner med at den unge Niels Klim vender hjem til Norge etter å ha studert teologi og filosofi i København. Kort etter, i året 1665, lar han seg heise ned i en fjellhule for å oppnå berømmelse som naturforsker. Men tauet ryker, og Klim styrter ned til en underjordisk verden inni den hule jordkloden. Her svever han først i kretsløp om planeten Nazar, før et griff-lignende uhyre tvinger ham ned på planeten.
Klim blir tatt til fange av et folk som består av levende trær. Folket kalles potuanere og bor i fyrstedømmet Potu. Klim betrakter dem først som mer primitive enn europeerne, men i takt med at han lærer språket og lovene deres, får han respekt for potuanerne. F.eks. kan han se en viss fornuft i at man i Potu ikke gjør forskjell på kjønnene. I Potu kan en dyktig ung kvinne godt være overdommer.
Klim er imidlertid fortvilet over at potuanerne betrakter ham som overfladisk og forhastet i sin tankegang, fordi han er raskere i oppfatningsevnen. Fra universitetet er Klim vant til å bli respektert for sin intelligens. Derfor er det også et sjokk da han blir satt til å være Potus hoffløper i fire år. Senere får han lov til å utforske Naza...
